Nyheter

Bistandsmål krympet

Midt i tøffe budsjettforhandlinger oppdaget KrF at regjeringens bistandsmål var slanket. Bevilgningen er under idealmålet på 1 prosent av BNI.

Da forslaget til statsbudsjett ble lagt frem, var regjeringen svært fornøyd med seg selv:

– Regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2017 utgjør 1 prosent av Bruttonasjonalinntekt (BNI) og markerer en historisk satsing på flere områder, uttalte utenriksminister Børge Brende.

Total 33,9 milliarder kroner var satt av til bistand neste år. Men forrige fredag kom det frem tall som forteller at BNI-målet på 1 prosent har krympet de siste månedene – samtidig som regjeringspartiene og sentrumspartiene forhandlet.

ODA-godkjent. Den fredagen la nemlig Sylvi Listhaug frem et brev til Stortinget med oppdaterte prognoser over utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet.

I tallmaterialet forklarer regjeringen at den likevel ikke kommer til å bruke 775 millioner på felt som samtidig er såkalt ODA-godkjente midler. Med ODA-midler menes pengesummer som samtidig kan «føres» inn som midler på bistandsbudsjettet.

Når innvandringskostnader går ned, krymper dermed også bistandsbudsjettet og utgjør for neste år ikke lenger 1 prosent av landets BNI.

– I det gjenstående budsjettarbeidet blir det viktig for KrF å kjempe disse summene inn igjen og sikre at 1-prosenten kommer tilbake, sier KrFs bistandspolitiske talsmann, Kjell Ingolf Ropstad.

LES OGSÅ: KrF roser Brendes «førjuls-millioner»

0,98 prosent. Ifølge KrFs utregninger utgjør neste års bistandsbudsjett 0,98 prosent av BNI. Det er riktignok ikke langt unna det ideelle målet, men likevel under det nivået som politikere strekker seg etter og bistandsorganisasjoner står vakt for.

– Jeg er veldig skuffet over at regjeringen ikke brukte de sparte midlene til å kompensere bistandsbudsjettet. Slik faller jo bistandsprosenten, sier Ropstad.

De ODA-godkjente utgiftene som synker, skulle blant annet gått til drift av asylmottak, reiseutgifter, opplæring i samfunnskunnskap og norsk for voksne, bosetting av mindre, enslige asylsøkere.

LES OGSÅ: Budsjettparter i real pengeknipe

Rett i kassa. Hardt pressede budsjettforhandlere gledet seg først over meldingen fra Listhaug: Plutselig var det altså hele 1,8 milliarder kroner «til overs» i de oppdaterte anslagene over integreringsutgifter.

– Det anslås en betydelig nedgang i antallet asylankomster for inneværende år sammenlignet med gjeldende budsjett, skrev innvandringsminister Sylvi Listhaug i orienteringen til Stortinget.

Pengene inngikk raskt i det opplegget som Høyre/Frp og KrF/Venstre nå forhandler om i Stortinget. Der er avstanden svært stor – ikke minst fordi det mangler penger til å innfri hjertesaker fra sentrumspartiene.

KrF vil kjempe. – De sparte midlene bør overføres til bistand i regi av organisasjoner, til utdanning eller til næringsutvikling der det er blitt kutt de senere år.

Og skulle det gå så galt at samarbeidspartiene ikke oppnår en budsjettavtale, mener Ropstad regjeringspartiene selv bør rette opp summene.

– Det må i alle fall ikke bli stående som nå, sier Ropstad.

LES OGSÅ: Erna premieres for å stå i kaos

Fjorårs-thriller. I fjor var størrelsen på bistandsbudsjettet den store thrilleren under høstforhandlingene. KrF og Venstre kjempet en hard kamp for at ikke bistandsbudsjettet skulle finansiere for mye av utgiftene Norge plutselig fikk etter en uventet flyktningstrøm.

De to partiene klarte å kjempe tilbake 2,5 milliarder kroner – litt over halvparten av kuttet. Godkjent flyktningandel utgjorde til slutt 10,9 prosent av bistandsbudsjettet. For 2017 legges det opp til like stor andel.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter