Nyheter

Bistand kan gi innpass her

Utviklingsminister Nikolai Astrup mener det er naturlig at raus norsk bistand til fattige land åpner dører som kan gi Norge plass i FNs sikkerhetsråd.

Norske myndigheter jobber nå beinhardt for å sikre plass i Sikkerhetsrådet i 2021, 20 år etter at vi sist hadde sete i det mektigste organet i FN.

Valgkampen har pågått i det stille i flere år, men blir først avgjort i FNs generalforsamling i juni 2020. Der trengs støtte fra mange afrikanske land, som utgjør en stor andel av stemmene i FN.

Hard kamp

Kampen om to ledige plasser i 2021 er knallhard, der Norge særlig er utfordret av Canada og Irland. Siden alle lands stemme teller likt, enten landet er lite eller stort, rikt eller fattig, vil Norge også bruke sin posisjon som verdens niende største bistandsland til å skaffe støtte.

Utviklingsminister Nikolai Astrup mener det er naturlig at Norge utnytter posisjonen som «humanitær stormakt» til å fremme kandidaturet i Sikkerhetsrådet.

– Norsk bistand handler først og fremst om interessene til de vi skal hjelpe. Samtidig gir vår rolle som stor bistandsaktør oss også muligheter til å åpne dører der vi kan ta opp andre typer spørsmål som Norge er opptatt av. Slik har det alltid vært, men hovedformålet med bistanden er å skape utvikling, understreker Astrup.

LES OGSÅ: Ber Astrup utfordre gjenstridig UD

Egeninteresser

Denne uken har forskere reist kritikk mot en trend med økt vekt på nasjonale egeninteresser i utformingen av lands bistandspolitikk.

Civita-rådgiver Øyvind Eggen sier at hvis Norge bruker bistandsmidler til å få fattige lands støtte i kampen om fast plass i FNs sikkerhetsråd i 2021, så vil det gi mindre effektiv bistand. Det vil altså være bra for Norge, men negativt for de vi vil hjelpe med bistanden.

CMI-direktør Ottar Mæstad sier at bistandsbudsjettet alltid har blitt brukt til å fremme norske utenrikspolitiske interesser, som innflytelse i internasjonale fora, næringsinteresser og redusert terrorfare – og norsk kandidatur i FNs sikkerhetsråd.

– At dette samrøret svekker resultatene av norsk utviklingspolitikk er det liten tvil om, sier Mæstad.

Astrup uenig

Astrup avviser kritikken om at det svekker effektiviteten av norsk bistand at vi også skjeler til egne interesser i innretningen av bistanden.

– Jeg er ikke enig i premisset. Jeg mener hovedmålet med bistandspolitikken er tydelig, og ser ingen motstrid mellom Norges og utviklingslandenes langsiktige interesser. Når det kommer til å motarbeide krig og konflikt og arbeide for menneskerettigheter, vekst og utvikling, så har vi sammenfallende interesser, sier Astrup.

I Storbritannia har utviklingsminister Penny Mordaunt denne uken vakt oppsikt med at britene må ta mer hensyn til «nasjonale interesser» i sin bistandspolitikk.

Astrup frykter ikke lignende press for mer vekt på norske egeninteresser i bistanden.

Utviklingsministeren poengterer at egeninteresser ikke er det som skal legitimere bistanden.

– Det viktigste for å opprettholde den høye legitimiteten norsk utviklingshjelp har i befolkningen, er at vi oppnår gode resultater. Positive konsekvenser i form av utvikling og mindre fattigdom i mottakerlandene vil jo også ha positive konsekvenser for oss.

Statsråden understreker at dersom vi ikke håndterer klimautfordringene og får redusert fattigdom, så vil det ha store konsekvenser med økt migrasjonspress, med flere flyktninger som også vil søke seg til for eksempel Europa.

– Lykkes vi med å bidra til å skape velfungerende markeder så mennesker kan stå på egne bein, i bærekraftige rettsstater, så er det et gode primært for de som bo der, men også for stabiliteten i Norge og resten av verden, sier Nikolai Astrup.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter