Biskopene diskuterer sin egen fremtid

Denne uken er Bispemøtet i Den norske kirke (Dnk) samlet på Voksenåsen hotell i Oslo. Bispemøtet og biskopenes rolle i en ny kirkeordning er blant sakene som debatteres.

– Forbereder Bispemøtet seg på å miste arbeidsgiveransvaret, preses Helga Haugland Byfuglien?

– Nei, det gjør vi ikke. Men vi er inneforstått med at det er ulike oppfatninger om dette i kirken. Bispemøtet vil diskutere dette, og spille inn våre synspunkt i debatten, ikke minst på Kirkemøtet i mars, svarer hun.

For Den norske kirke blir 2019 et år med store organisatoriske avklaringer. Nå er det snart klart for neste steg i arbeidet med kirkeordningen, hvor arbeidsgiveransvaret i Dnk skal fordeles.

I dag er nemlig arbeidsgiveransvaret fordelt mellom bispedømmeråd, som har ansvar for prester – og fellesråd, som har ansvar øvrige kirkelige ansatte. Men i løpet av et par år skal arbeidsgiveransvaret samles på ett sted. Og hvis arbeidsgiver ikke blir bispedømmerådene, vil det få store konsekvenser for den rollen biskopene tradisjonelt har hatt i Dnk.

– Hvis biskopene mister arbeidsgiveransvaret vil det redusere deres lederrolle betydelig, sier Hallgeir Elstad, som er professor ved Teologisk fakultet ved UiO.

LES MER: Hvor absolutt skal presters taushetsplikt være?

Uenig

Han mener arbeidsgiveransvaret er tett knyttet til tilsynsansvaret biskopene har over prestene.

Det er det imidlertid ikke alle som er enig i. Leder i Norsk Kirkevergelag, Oddbjørn Eide, mener biskopene kan føre åndelig tilsyn med prestene selv om de ikke har arbeidsgiveransvar.

– Biskop og prost kan ha åndelig tilsyn for både prester, diakoner, kateketer og kantorer. Men de trenger ikke nødvendigvis å ha det administrative ansvaret samtidig. Biskopen er de ansattes åndelige leder, men kirkevergen kan fint diskutere budsjett med kommunen, drive vedlikehold og betale ut lønn likevel. Det er oppgaver som krever administrasjons- og lederkompetanse og ikke nødvendigvis teologisk kompetanse, uttalte Eide til Vårt Land i fjor.

LES MER: 'Kirkedemokratiet bør komme tydeligere frem i kirkeordningen'.

Henger sammen

Men Hallgeir Elstad mener det er problematisk å skille arbeidsgiveransvar og tilsynsansvar.

– Det vil i tilfelle gå utover biskopenes mulighet til å utøve ledelse. Som arbeidsgiver har du en del ledelsesverktøy som biskopene vil miste dersom arbeidsgiveransvaret flyttes. Dette gjelder for eksempel i forbindelse med ansettelser og muligheten for å gjennomføre en overordner personalpolitikk.

– Jeg frykter at et tilsyn uten arbeidsgiveransvar vil være proforma. Til syvende og sist ville ikke biskopen ha noe den skulle sagt. For eksempel kan dette gjelde prioriteringer av arbeidsoppgaver.

Elstad mener fordelingen av arbeidsgiveransvaret vil ha stor betydning forfolkekirkens fremtid.

– Bispedømmene bør lede prestetjenesten fordi de har et større overblikk over helheten. Hvis fellesrådene blir arbeidsgiver, tror jeg lokale hensyn lett vil kunne trumfe en nødvendig helhetstenking.

LES MER: Analyse: Biskoper søker makt.

Kirkens grunnlag

Preses Helga Haugland Byfuglien forteller imidlertid at Bispemøtet i denne omgang først og fremst vil diskutere en annen del av kirkeordningen.

– Kirkerådet gjorde store endringer i første kapittel i kirkeordningen på sitt møte i januar. Første kapittel, Kirkens grunnlag, vil på mange måter bli Dnks grunnlov. Den opprinnelige teksten var tydeligere på hva Dnks oppdrag skal være, og også på hvilken struktur Dnk skal ha, sier hun.

En del av disse formuleringene ble kritisert i noen av høringssvarene, og Kirkerådet valgte å smalne kapittelet om Kirkens Grunnlag. Dermed er referanser til diakoni og gudstjeneste falt bort fra kapittelet.

– Bispemøtet skal diskutere hva vi synes om innsnevringen. Dette er et lærespørsmål, sier Byfuglien.