Biskop: Politiet avskaffer kirkeasylet

Det sier Den norske kirkes biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, etter å ha hørt Politiets Utlendingsenhet (PU) forklare hvorfor de hentet ut en afghansk familie som hadde gått i kirkeasyl hos frimenigheten Nytt Liv Sunnhordland.

Mange har kritisert politiaksjonen mot forsamlingshuset Betania på Fitjar i Hordaland. Politiet har hevdet at det er snakk om et bolighus som ikke er omfattet av retningslinjene for kirkeasyl (se faktaboks).

Menigheten, kommunen og ordføreren sier derimot at det er en kirke eller et bedehus. De viser både til bruk og til reguleringsplan.

LES OGSÅ: Frykter politiet har misforstått hva et kirkerom er

Endret funksjon

Det var i NRK Politisk kvarter tirsdag morgen at fungerende juridisk leder i Politiets Utlendingsenhet, Kristel Lee Høgstøl, gjorde rede for vurderingen som lå til grunn for politiets aksjon:

– Hvis en familie bor der mer eller mindre permanent, og har gjort det over såpass lang tid som det er tale om her, så kan vi vanskelig se at bolighuset primært blir brukt til de formålene som kirkebygg og bedehus normalt vil bli brukt til, sa hun der.

Da hadde programlederen påpekt at forsamlingshuset er vigslet, bygget for å være kirke og brukes som det hver uke, ifølge menighetens pastor.

På spørsmål om det at en familie bruker forsamlingshuset som bolig, gjør at PU tenker at det ikke er et kirkebygg, svarte den juridiske lederen:

– For oss er det avgjørende hvilken reell funksjon bygget har. Et bygg kan bli brukt som bedehus på et tidspunkt, men så kan bruken endre seg over tid til et annet formål enn det opprinnelig var ment for.

Hun sa også at vigsling er en religiøs handling som ikke hindrer politiet i å hente ut noen som oppholder seg ulovlig i Norge.

LES OGSÅ: Stiller Listhaug til veggs om kirkeasyl

Opphever kirkeasyl

– Dette er faktisk en klokkeklar oppheving av kirkeasylet, kommer det kontant fra Halvor Nordhaug.

– De sier at når det bor noen der, blir ikke bygget brukt som kirke og bedehus. Det er en kortslutning, for bygget blir jo brukt som kirke og bedehus mens det bor folk der. Senest kvelden før politiaksjonen, fortsetter biskopen i Bjørgvin.

Han sier han er «sterkt kritisk» til argumentasjonsrekken PU legger for dagen:

– Når noen har gått i kirkeasyl vil det jo alltid være tilfelle at det faktisk er noen som bor i bygget. Om de gjør det over kortere eller lengre tid, er ikke av prinsipiell betydning. Vi har eksempler på kirkeasyl som har vart mye lenger enn dette. Hvis vi skal ta denne argumentasjonen på alvor, så betyr det at Politiets Utlendingsenhet i realiteten opphever forskriftene Justisdepartementet har gitt, og avskaffer kirkeasylet som en tradisjonell ordning.

Vårt Land ba tirsdag om et kort intervju med justisminister Sylvi Listhaug. Justisdepartementet skriver per e-post at de «dessverre ikke får svart i dag». Onsdag må hun svare på spørsmål fra KrF og SV om politiaksjonen mot kirkeasylantene. Justisministeren ble orientert om aksjonen på forhånd. Listhaugs parti, Frp, har programfestet nei til kirkeasyl.

Vårt Land ba om et kort intervju med Listhaug etter spørretimen, siden hun ikke hadde anledning på tirsdag. Justisdepartementet skriver i en e-post: «Dere skal få svar, men statsråden stiller ikke til intervju om dette på Stortinget i morgen (onsdag)».

Avviser kritikken

Juridisk leder i PU, Kristel Lee Høgstøl, svarer på kritikken fra biskop Nordhaug per e-post. Hun viser til retningslinjene fra Justisdepartementet og gjentar sitt hovedpoeng:

«Ut fra opplysningene Politiets utlendingsenhet har om den omtalte bygningen fungerer den i praksis som en bolig og har gjort det en god stund. Vi mener vi ikke har brutt hovedregelen i denne saken».

Høgstøl viser til at retningslinjene skiller mellom selve kirken og «andre typer lokaler tilknyttet kirken, som f.eks. menighetshus.» Hun skriver at det «fremgår klart at det ikke kan utelukkes at politiet går inn i slike bygninger». PUs juridiske leder skriver videre:

«Poenget er at jo mer perifer bygningens reelle funksjon er fra det man tradisjonelt forbinder med kirkebygninger, desto mer nærliggende er det at bygningen faller utenfor retningslinjene. Det henger sammen med at det er selve kirken og kirkefreden som skal respekteres og ivaretas, ikke andre formål som ligger utenfor kjernen av hva kirkebygninger eller bedehus er ment til».

LES OGSÅ: Kristne støttespillere mister troen på Listhaug

Kirketårntesten

Høgstøl i PU bekreftet både i NRK og bekrefter overfor Vårt Land at ulike kirkesamfunns bygg skal likebehandles.

Biskop Halvor Nordhaug, som ikke har sett PUs svar til Vårt Land, tviler derimot sterkt på at PU hadde argumentert og handlet på samme måte hvis det hadde vært snakk om «et tradisjonelt kirkebygg med tårn». Han mener de innfører sin egen definisjon på hva et kirkebygg er:

– På radioen sa PU også at det blir utfordringer når man beveger seg til den typen bygg som menighetshus er. Det er tydelig at om dette hadde vært et tradisjonelt kirkebygg med tårn, så ville man ikke gjort dette. Fordi bygget ikke ser ut som et kirkebygg og det bor noen der, så sier PU at det ikke er et kirkebygg. Det som skjer her, er at politiet på egenhånd begynner å innføre en egen definisjon på hva som er kirkebygg, sier biskopen, som legger til:

– Som antydet av andre, så er det behov for en kompetanseheving på hvor ulike kirkebygg kan være i andre trossamfunn enn Den norske kirke, sier biskopen.