Biskop advarer mot misbruk av «kristne verdier»

Verdispørsmålet kom virkelig på den politiske dagsorden etter at Sylvi Listhaug (Frp) i juli uttalte at økt innvandring setter press på norske verdier, kristen kultur og tradisjon. Senere gikk Martin Kolberg (Ap) kraftig i rette med Listhaug og mente hun bryter med den kristne forståelsen om hvordan man skal oppføre seg overfor sin neste når hun omtaler innvandrere.

På søndag kastet kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og Sp-nestleder Ola Borten Moe seg inn i debatten og slo ring om kristendommens plass i Norge. Onsdag presenterte Ap-nestleder Hadia Tajik en liste med det hun omtalte som «ekte norske verdier» som de blåblå setter under press.

LES MER Ut å redde grunnfjell

Velkommen

– Jeg hilser absolutt debatten velkommen. Det kristne og humantistiske verdigrunnlaget er formulert i Grunnloven, og vi må ha en samtale om hva dette betyr, sier biskop Halvor Nordhaug.

Bjørgvin-biskopen mener at det er positivt at det på tvers av det politiske aspektet er en verbal tilslutning til kristne verdier, men mener det er stor usikkerhet om hva som er forskjellen mellom norske fellesverdier og de kristne verdiene politikerne flagger.

– Hvor mye av dette som er valgstrategisk og realiteter, er også uklart, sier biskopen med henvisning til kampen om kristenvelgerne og KrFs gunst.

Varsom

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum mener verdidebatt hører naturlig hjemme i den politiske diskusjonen. Samtidig advarer hun mot å sette likhetstegn mellom norske og kristne verdier.

– Jeg håper at debatten bidrar til en større bevissthet om kristendommens plass i kulturen og i samfunnet. Men man skal være varsom med å snakke om kristne og norske verdier som om det er synonymer, sier Raaum.

Kirkerådslederen stiller seg undrende til deler av verdidebatten som har rast i mediene.

– Man skal ha varsomhet når man påberoper seg kristne verdier. Disse verdiene egner seg dårlig for å brukes bombastisk eller at man påberoper seg enerett på dem, sier Raaum.

Ekskluderende

Begge kirkelederne reagerer på bruken av «kristne verdier» i flyktningdebatten.

– Noen mener vi må demme opp mot flyktninger med henvisning til å verne om kristne verdier. Jeg mener at det å være forpliktet av kristne verdier må innebære å ta imot en romslig andel av de som nå sitter i Italia og Hellas, og er reelle asylsøkere, sier Nordhaug.

– Sikter du da til Sylvi Listhaugs retorikk?

– Jeg vil ikke nevne noen navn, men dette argumentet har vært oppe i debatten. Konsekvensen av denne bruken kan fort bli at det kristne verdigrunnlaget blir tolket nasjonalistisk, at vår tro fungerer eksklusivt og at vi verner troen ved å holde andre ute, sier Nordhaug.

LES MER Solberg varsler vern av norske verdier

Ikke blaff

Nordhaug tror ikke den voldsomme oppmerksomheten rundt norske og kristne verdier er et blaff, men at debatten vil vedvare fremover.

– Det er klart det er en opphausing om dette i valgkampen. Men vi lever i en tid hvor kultur- og religionsmøtet oppleves sterkere, og mange spør seg hva som er kristendommens svar i møte med islam, sier Nordhaug.

Han mener det er viktig å være tydelig på muslimers rett til å praktisere egen tro i frihet.

– Men samtidig må vi være konfronterende der hvor det er reell uenighet. Dette kan handle om individets rettigheter, kvinnens stilling, islamsk lovgivning, sharia, og synet på religion og politikk, sier biskopen

Heller ikke Raaum tror debatten er et blaff.

– Jeg tror denne debatten kommer til å vare. Den er et uttrykk for en endring når såpass mange politikere og samfunnsaktører involverer seg. Kristne verdier må stadig utfordres, diskuteres, vedlikeholdes og fornyes. Ikke minst i møte med et livssynsmessig mangfold.

LES OGSÅ: I 1969 stemte 97 prosent av kirkelederne borgerlig

Tidlig valgkamp

Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU er imidlertid ikke like sikker på om verdidebatten vil vare. Samtidig mener han at fokus på verdier er positivt.

– Man kan si at i en valgkamp som mange mistenker at kommer til å bli fryktelig kjedelig, kan det å heve blikket og sette fokus på større perspektiver, bringe liv og interesse i debatten, sier Todal Jenssen.

Han peker på at det ikke er første gang verdier har vært på dagsorden i det politiske ordskiftet.

– Man hadde en periode på 80- og 90-tallet med mye debatt om verdier. Det endte med en verdikommisjon under den første Bondevik-regjeringen.

Verdikommisjon

Nordhaug ønsker en ny verdikommisjon velkommen.

– Det er ikke unaturlig å sette ned en ny og bred verdikommisjon med representanter med ulike politiske syn og livssyn.

Han understreker at rapporten fra Bondeviks verdikommisjon ikke nødvendigvis har betydd så mye, men mener en slik kommisjon har en viktig signalverdi.

– Dette kan bety noe i det lange løp og skjerpe en etisk og verdimessig samtale på flere saksfelt.