Nyheter

Betviler 
boligmangel 
i kommunene

Norges største operatør av asylmottak mener boligmangelen for flyktninger kan løses ved å ta i bruk private 
leieboliger.

Kommunepolitikere trekker gjerne fram boligmangel som det største hinderet for å kunne ta imot 10.000 syriske flyktninger. 5.300 asylsøkere sitter alt på mottak og venter på å bli bosatt.

Nå sparker Norges største private operatør av asylmottak beina under denne forestillingen.

LES MER: Sp kan avlyse flertall for selvbosetting

Ikke boligmangel

– Vår erfaring er at det er fullt mulig å finne boliger i det private boligmarkedet over hele landet, sier utviklingsdirektør Kjartan Dirdal i Hero Norge på firmaets hjemmesider.

Han får støtte fra Norsk Mottaksdrift.

– Når kommunene sier at det ikke finnes boliger, og at de dermed ikke kan motta noen, finner vi ofte 150 plasser på en måneds tid. Dette er riktignok midlertidige plasser, men likevel: Det er ikke boligmangel i Norge, sier daglig leder Per Erik Lykstad.

De 10.000 syriske flyktningene som et flertall på Stortinget hevder å ville ta imot, vil være såkalte overføringsflyktninger. Disse bosettes direkte i kommunene av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). De går ikke veien om asylmottak. Mottaksoperatørene har likevel god kjennskap til boligsituasjonen i kommunene, fordi mange av landets mottak er såkalt desentraliserte. Det betyr at asylsøkerne bor ulike steder rundt om i kommunen, ikke på ett samlet mottak.

LES MER: Norske asylmottak har ikke noe problem med å ta imot 10.000 syrere, sier bransjen selv.

Fem tiltak

Bosettingen svikter på grunn av systemet, ikke boligmangel, hevder Hero Norge, som foreslår følgende grep:

• Ta det private leiemarkedet i bruk. For det er mangel på kommunale boliger.

• Flyktninger er ofte ressurssterke. Gi dem som sitter i asylmottak bosettingsopplæring, og la dem finne bolig selv. En prøveordning ved et mottak ga gode resultater.

• Bruk ledige boliger med enklere standard. Direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet og Pål Nesse i Flyktninghjelpen har påpekt at kommuner ofte stiller for høye krav til standard.

Lykstad i Norsk Mottaksdrift understreker at kommunene fortsatt vil sitte igjen med ansvaret for integrering og nødvendige tjenester. I grisgrendte kommuner kan det være mange ledige boliger på grunn av fraflytting, men også et mangelfullt tjenestetilbud.

LES MER: Disse kommunene tar ikke imot flyktninger

Mulighet

Staten må derfor legge penger på bordet for å få på plass det nødvendige integrerings- og tjenestetilbudet, mener Tom Hjertholm i Norsk Folkehjelp. Han ser først og fremst ­muligheter, ikke flaskehalser i små 
kom­­muner.

– Vi vet fra før at mottak i små kommuner skaper arbeidsplasser. Beboerne bruker penger i nærområdet, betaler skatt. Kanskje kan grendeskoler åpnes opp igjen og nye arbeidsplasser etableres i for eksempel jordbruk og skogbruk. Det samme vil jo gjelde dem som bosettes utenom mottak, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Får støtte

Hero Norge får støtte fra IMDi og stabsdirektør Bjørn Holden. Han forteller at mange kommuner sliter med å finne egnet bolig, fordi flyktningtallet øker.

– De kommunene som lykkes bruker Husbankens virkemidler, som bostøtte, boliglån og startlån, og utnytter mulighetene i det private leiemarkedet.

Alle virkemidler må tas i bruk, om flyktningene som alt venter i mottakene skal kunne bosettes, ifølge Holden.

– Også midlertidige boligløsninger med enkel standard. En rekke kommuner bruker i utstrakt grad det private leiemarkedet, og er gode eksempler for andre kommuner. Flere og flere kommuner åpner også for at flyktninger som skal bosettes selv kan finne bolig på det private leiemarkedet innenfor rammer kommunene bestemmer.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter