Ber unge skape Afrika-vekst

Under et kort norgesbesøk har den profilerte tidligere statslederen og aktive fredsmekleren både kritiske merknader og optimistiske vyer om utviklingen i Afrika sør for Sahara.

– Jeg er optimist. Når vi ser den sterke økonomiske veksten mange afrikanske land har opplevd de siste 10–15 årene, og som har brutt en langvarig svak utvikling, så viser det hvilket betydelig potensial vi har for afrikansk vekst, sier Mbeki til Vårt Land.

Mandelas arvtaker

Mbeki var Nelson Mandelas handlekraftige visepresident i Sør-Afrika etter apartheidregimets fall, før han i 1999 overtok som president. I 2008 ble det en brutal slutt på presidenttiden, da han ble tvunget fra borde av sitt eget parti ANC. Grunn: Mbeki hadde etter deres syn utilbørlig prøvd å påvirke korrupsjons­saken mot mannen han ikke ­ønsket skulle overta; nåværende president Jacob Zuma.

Etter nederlaget for Zuma har Mbeki vært en innflytelsesrik aktør på det afrikanske kontinentet. Han har vært president i den afrikanske union (AU), pådriver for panafrikanisme og afrikansk renessanse, og fredsmekler i flere afrikanske konflikter, blant annet i Burundi,­ Elfenbenskysten, Kongo og Zimbabwe.

Ung befolkning

Afrika sør for Sahara har verdens raskest voksende og yngste befolkning. Det er god økonomisk vekst fra et beskjedent nivå i mange land, men også et stort antall voldelige konflikter og vanstyre.

– Hvilke råd har du å gi en afrikansk 15-åring i dag?

– De unge må ta det på alvor når de får høre at framtiden tilhører dem. De må interessere seg for, og prøve å forstå, det som skjer i sine egne land. De må prøve å påvirke utviklingen i en retning som er i deres interesse.

– Du vil ha mer samfunns­engasjerte unge?

– Ja, mer aktive og bevisste. De må engasjere seg systematisk og med klare hensikter. De unge må ikke tillate seg å havne på sidelinjen ved ikke å interessere seg for samfunnsutviklingen, sier den engasjerte 74-åringen.

LES OGSÅ: I disse landene får færrest barn gå på skole

Praktiske fag

Økonomi­utdannete Mbeki er ofte stemplet som vel teoretisk og intellektuell. Selv råder han unge i Afrika til å satse på praktiske fag.

– Mitt råd til en som er ferdig med grunnskolen er å skaffe seg ferdigheter som kan bidra til utviklingen av landet, og gjøre dem etterspurt på arbeidsmarkedet.

– Hvilken utdanning vil du da råde dem til?

– Ikke nødvendigvis universitetsstudier. Ikke noe galt om sosiologi – jeg liker faget og synes det er viktig – men det er antageligvis slik at vi heller trenger ti sosiologer enn tusen. For hvem skal ansette dem? Jobbmulighetene er bedre om man blir elektriker eller tar et annet håndverksfag. Det er langt bedre å skaffe seg ferdigheter som gjør det mulig å få en jobb, enn å ende opp på gaten med en universitetsgrad.

Mbeki peker ut én sektor som viktigere enn noen andre. Han sier at en veldig stor del av veksten i Afrika er nødt til å skje innen jordbruket:

Glem byene

– Makter vi ikke det, vil vi ikke få den nødvendige utvikling. Tre fjerdedeler av den afrikanske befolkningen er til denne dag avhengig av å drive jordbruk. Derfor sier jeg til de unge: Skaff dere ferdigheter som gir jobber og øker effektiviteten i landbruket. Glem byene en liten stund – veksten må primært skapes i landbruket, på landsbygda.

Mbeki ser en positiv trend der flere afrikanske land har snudd økonomisk stagnasjon til en årlig vekst på opp mot åtte prosent.

– Bare en videre ekspansjon kan gi utvikling som skaper arbeidsplasser og ressurser. Og når de jobbmulighetene vokser, så vil man snarere etterspørre en som kan kjøre en traktor, enn en som kan gjengi en sosiologisk teori.

LES OGSÅ: Slik har denne kvinnen klart å redde 2.000 barn fra å bli gift

Bistand nødvendig

– Trenger afrikanske land fortsatt bistand, eller bør de gjøre seg uavhengig av slik vestlig hjelp?

– Det ville være fullstendig galt å kutte bistand før vi får bedre fart på utviklingen, sier Mbeki.

Han peker på at overalt hvor man har hatt utfordringer med å skape utvikling, er det tatt grep for store kapitaloverføringer.

– Marshallplanen fra USA til Europa etter 2. verdenskrig viste betydningen av store kapital­overføringer for å få fart på investeringer og økonomi. Tilsvarende for Sør-Korea og Japan. Eller­ et ferskere eksempel, da Vest-Tyskland overførte store midler til øst for å lykkes med den tyske gjenforeningen. Så enten man kaller det bistand eller noe annet: Slike kapitaloverføringer er nødvendige i en fase av utviklingen. Og jeg mener dette også gjelder for det afrikanske kontinentet.

LES OGSÅ: Angela Merkel gav støtte til kravene etiopiske demonstranter stiller

Egen vinning

På et seminar på Oslosenteret for fred og menneske­rettigheter onsdag, sa Mbeki at det var en tilbakevendende bekymring i det sørafrikanske regjeringspartiet ANC at mange som meldte seg inn etter apartheidregimets fall, gjorde det av helt andre grunner enn partiets langvarige kamp for likhet og utvikling:

– For mange representerte ikke medlemskap støtte til partiets verdisyn, men noe som gav dem adgang til politisk makt som ble brukt til å berike seg selv. Misbruk av partimedlemskap for å skaffe seg politisk makt til egen vinning, er dessverre et fenomen vi har sett i altfor mange afrikanske land, sier Thabo Mbeki.

Følg oss på Facebook og Twitter!