Nyheter

Ber trossamfunnene vise solidaritet

Nesten ingen religiøse trossamfunn gikk i årets Pride-parade. – Jeg vil ikke gå i Pride så lenge det fremstår som en «feiring av løssluppenhet», sier Espen Ottosen i NLM. Skeiv Verden mener deltakelse handler om å vise solidaritet.

– Jeg skulle ønske flere trossamfunn var representert i paraden. Selv om man er uenig teologisk, kan trossamfunn likevel gå i paraden. Det ville sendt et tydelig signal, og ville vært viktig for mange, sier Susanne Demou Øvergaard, som er generalsekretær i Skeiv Verden. Det er en nasjonal interesseorganisasjon for LHBTIQ-personer med minoritetsbakgrunn. (Se faktaboks.)

På fredag hadde NRK en ringerunde til tolv ulike trossamfunn og religiøse organisasjoner. Den norske kirke var det eneste trossamfunnet som opplyste at de skulle delta i paraden, som gikk av stabelen på lørdag.

– Det er fint at kirken er til stede på Pride, til tross for at det nok er uenighet blant kirkens medlemmer. Folk blir veldig glade når de ser prestene i paraden, sier Øvergaard.

LES KOMMENTAR: «Neste år bør langt flere delta i Pride med stolthet»

For politisk

– Jeg kunne absolutt gått i tog mot seksuelt motivert vold mot homofile i Tsjetsjenia og Russland, sier Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Han mener det er beklagelig at paraden ikke i større grad handler om dette. For Ottosen fremstår Pride som en feiring av en «alternativ seksualmoral». Selv deltok han ikke i Pride-paraden, og trekker frem den store politiske avstanden mellom han selv og organisasjonen FRI, som arrangerer Pride-festivalen.

– Enten flagger du regnbueflagget, eller så er du liksom homofob. Deltakelse kan lett forstås som en støtte til FRI sitt seksualitetssyn. Jeg tolker regnbueflagget som en varm støtte til LGBT-bevegelsen og deres politiske syn, sier han.

Er Pride for politisk?

– Dessverre oppfattes festivalen som en feiring av løssluppenhet. Man flagger også saker som kunstig befruktning og et tredje juridisk kjønn. Alle som støtter opp om Pride har sikkert ikke en slik ideologi, men den er veldig toneangivende. Da er det ikke aktuelt for meg å gå, sier Ottosen.

LES OGSÅ: Flyktet til Norge for å leve som homofil

LES OGSÅ: Rosa kompetanse: Tror regnbueflagget kan åpne kirken

Plass til Ottosen

Øvregaard i Skeiv Verden sier at Pride ikke primært handler om disse politiske spørsmålene, men vern mot seksuelt motivert vold og grunnleggende menneskerettigheter.

Er det plass til Ottosen i Pride?

– Absolutt. Det er heller ikke enighet i de skeive miljøene om disse temaene. Likevel går de alle i paraden, sier hun.

– På Pride-dagen ble flere utsatt for vold og grov sjikane. På fredag, da vi rigget i stand til paraden, kom noen menn bort og truet meg med voldtekt og sa de visste hvor jeg bor. Det er dette vi ønsker å ta avstand fra med Pride, noe trossamfunnene også kan gjøre. Det er ikke greit at mennesker opplever dette, sier Øvregaard.

LES OGSÅ: Solveig Horne: 'Har modnet som de skeives statsråd'

Vel diskutert

Mahmoud Farahmand er leder for Likestilling, integrering og mangfold (LIM), en organisasjon som «arbeider for innvandrernes deltakelse og tilhørighet til det norske samfunnet».

– Ottosens standpunkt kan i og for seg være legitimt for mange religiøse, og det er nok en problematikk som går igjen i mange religiøse miljøer, sier han.

Farahmand, som selv betegner seg som en sekulær muslim, sier han har diskutert dette med flere bekjente. Det kan være et vanskelig tema, men han mener en han snakket med oppsummerte synet til mange religiøse godt:

– Man støtter homofiles rettigheter og likestilling, men med det trenger man nødvendigvis ikke å støtte det man anser som en «svevende og utflytende» tilnærming til seksualitet.

LES OGSÅ: Mener homodebatten er et åpent sår i kirken

Ønskes velkommen

Øvregaard mener det er viktig at trossamfunnene, som en viktig premissleverandør i manges liv, deltar i Pride. I denne sammenheng er det viktig å signalisere at Pride er for alle, uavhengig av politisk standpunkt.

Vil dere gå ut med en uttalelse som understreker dette?

Ja, det kommer vi til å gjøre i forbindelse med neste års parade. Hvis synet på disse politiske spørsmålene er det som hindrer trossamfunnene fra å delta i Pride, må vi kommunisere tydeligere at det er rom for ulike meninger i Pride-paraden.

Espen Ottosen i NLM ønsker initativet fra Skeiv Verden velkommen. Alt som unngår en skarp todeling av debatten, er ifølge Ottosen positivt.

– Jeg er opptatt av å få fram nyansene, og vil selv markere avstand til kristne aktører som har en nedlatende måte å snakke om homofile på.

Kan man dermed se deg i neste års Pride-parade?

– Det måtte jeg vurdert ut fra helheten og konteksten. Knut Arild Hareide valgte å gå i fjor etter hendelsen i Orlando. Kommer det flere hendelser som dette er deltakelse mer aktuelt, sier Ottosen.

LES OGSÅ: Svenske prester i homo-parade

Oppfordring

Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), en paraplyorganisasjon for 14 ulike tros- og livssynssamfunn i Norge. Hun sier deltakelse på Pride-paraden ikke har vært oppe til debatt hos dem.

STL har ikke har fått noen invitasjon til å ta opp dette temaet. Men det er ikke noe i veien for at det kunne blitt diskutert i STL, sier hun.

– Jeg anser signalene Skeiv Verden sender som en oppfordring til trossamfunnene om å ta denne diskusjonen, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter