Nyheter

Ber regjeringen rydde i asylreglene

– Vi begynner å se et mønster av saker der barn blir skadelidende blant annet på grunn av byråkratiske regler, sier Geir S. Toskedal (KrF). Han vil ha opprydding.

Bilde 1 av 2

– Det er åpenbart behov for å rydde i reglene, når de bidrar til unødvendig splittelse av familier og til at barn holdes i mottak mye lengre enn nødvendig, sier stortingsrepresentant Geir S. Toskedal (KrF) som understreker at hensynet til en god og verdig behandling av barn, og å verne om retten til familieliv, er førende prinsipper for KrF i innvandrings- og integreringspolitikken.

Vårt Land skrev i går at det sitter 130 barn i norske asylmottak med oppholdstillatelse som risikerer at resten av familien blir sendt ut av landet. Mens andre familiemedlemmer venter på å få avgjort sin skjebne, blir de fleste av disse barna sittende på mottak.

Barnas beste

– Det må jo kun være i de sakene der det ikke er i barnets interesse at foreldrene får bli, at resultatet skulle bli slik som dette. Og det er nok i de færreste sakene det gjelder, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) til ­saken Vårt Land omtaler.

Hun legger også vekt på at barnas beste skal gjelde uansett i familiesaker.

– Her er Norges praksis i flere tilfeller for streng og innvandringsregulerende hensyn teller mer. Det kan være saker der foreldre og barn har motsatt interesse, men da må også hensynet til barnet veie tyngst, sier SV-politikeren.

LES OGSÅ: Barna blir sittende på mottak

Jobber for saksflyt

Andersen mener innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug må på banen for å svare på hvorfor disse barna som får opphold, kommer i en slik håpløs situasjon og om hun ikke også mener at de må få være sammen med sin familie her, når barnet får opphold.

Listhaug ville gjerne svare på Vårt Lands henvendelser, men hadde ikke anledning før avisen gikk i trykken. Marit Berger Røsland (H), statssekretær for innvandrings- og integreringsministeren, svarer i en e-post:

«Saksbehandlingstiden i familieinnvandringssaker har vært for lang. Dette har en sammenheng med den rekordstore tilstrømmingen vi opplevde i fjor, med over 31000 asylsøkere. UDI jobber kontinuerlig med å forbedre saksflyten i disse sakene, og på sikt vil saksbehandlingstiden reduseres. Det er bevilget 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016 til økning av saksbehandlingskapasiteten utover det som var knyttet til den økte tilstrømmingen».

LES OGSÅ: Etterlyser Human-Etisk Forbund i asylkamp

Vil gå tilbake

UDI sin praksis er å gi barn og foreldre i samme familie svar på asylsøknader samtidig. De opplyser at det i enkelte tilfeller gis oppholdstillatelse til barn fordi det for eksempel er fare for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. Det vil i praksis si at barnet får flyktningstatus, mens foreldrene fremdeles risikerer å få avslag på sin søknad om oppholdstillatelse.

Fram til 2014 var praksisen annerledes. Hvis barn fikk flyktningstatus, fikk også foreldrene opphold på humanitært grunnlag.

I tilfeller der det var snakk om manglende dokumentasjon på identitet, fikk foreldrene et års begrenset oppholdstillatelse til å skaffe de nødvendige dokumentene.

– Her virker det som løsningen fra før 2014 i praksis fungerte bedre, og ga en tryggere og bedre ramme for disse barna. Da bør vi vurdere å gå tilbake til denne ordningen, sier stortingsrepresentant Toskedal fra KrF.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter