Ber politikerne ta grep

– Nå har Riksantikvaren gjennomført et stort stavkirke­prosjekt, innhentet et veldig stort vedlikeholdsetterslep og tatt nasjonalt ansvar. Da vil det være naturlig å gjøre det samme for steinkirkene fra middelalderen, sier Morten Stige, kunsthistoriker ­og avdelingsleder hos By­antikvaren i Oslo.

Fagfelle og fagdirektør hos KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Oddbjørn Sørmoen, nikker samtykkende.

LES OGSÅ: Våre skrøpelige steinkirker

Presset øker

Dermed øker presset mot politikerne om å komme på banen for å innhente vedlikeholdsetterslepet på steinkirkene fra middelalderen.

Riksantikvar Jørn Holme sa i mars til Vårt Land at «staten må inn og bidra». Da stavkirkene skulle restaureres, dekket staten en stor del av prislappen på 130 millioner kroner.

KAs siste rapport om tilstanden på landets kirker viste at stavkirkene nå er landets best vedlikeholdte mens det står ­aller verst til med steinkirkene fra middelalderen. Samtlige er bygget før 1650 og dermed automatisk fredet.

I dag er det kommunene som har det økonomiske ansvaret for vedlikehold og istandsetting av kirkene (se faktaboks). Det tynger­ særlig kommuner med mange fredede kirker, dårlig økonomi­ og liten kirkeoppslutning.

– I middelalderen tenkte man ikke på å legge middelalderkirker i stein til det som skulle bli kraftkommuner i dag, sier Oddbjørn Sørmoen, og utdyper:

– Små kommuner med dårlig økonomi kan ha flere og kjempeinteressante steinkirker, men ikke råd til å holde dem ved like. Da blir det kommuneøkonomien som avgjør hvilke kulturminner man tar vare på for fremtiden. Sånn kan det ikke være. Dette er et nasjonalt ansvar som angår hele Norge.

Finansieringsordning

Kulturdepartementet har varslet at en stortingsmelding og et forslag om ny tros- og livssynslov kommer til høsten. Da vil Stortinget avgjøre hvordan Den norske kirke skal finansieres nå som stat og kirke har skilt lag.

I fjor høst ble lovforslaget sendt ut på høring. Det ble kritisert av både Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen og KA for å hoppe over vedlikeholdsutfordringene og i for stor grad å gjøre dem til et internt kirkelig anligg­ende. Alle tre instanser mener kirkene er et nasjonalt ansvar og peker på staten.

– Da stat og kirke skilte lag i Sverige i år 2000, fastslo Riksdagen at den svenske kirken har vært styrt av staten siden reformasjonen. Derfor mente Riksdagen at staten måtte betale de antikvariske ekstrakostnadene ved kirkebyggene, siden de er hele befolkningens kulturminner og svensk kulturhistorie, sier Sørmoen.

Resultatet ble at politikerne opprettet et fond for formålet. Han savner en slik «veldig konsekvent logikk» her i Norge.

– Også her har staten styrt Den norske kirke i 500 år. Kirkebygget har ikke bare vært et religiøst bygg, men lenge også det eneste offentlige bygget. Konfirmasjonen ble innført av danskekongens regjering. Du måtte konfirmeres for å kunne gifte deg eller får visse typer arbeid. I perioder var det militære øvelser og oppbevaringssteder rundt kirkebyggene, sier han.

Prislappen

Riksantikvaren har anslått at det vil koste tett opp under 3 milliarder kroner å istandsette alle kirkebygg som er bygd før 1650. For å komme i mål bør staten bidra med 100 millioner kroner i året fram til 2030, har Riksantikvaren foreslått.

Morten Stige og Oddbjørn Sørmoen sitt anliggende i denne omgang, er derimot steinkirkene fra middelalderen. Landets 159 steinkirker fra middelalderen har varierende kulturhistorisk verdi og sårbarhet, så man kan diskutere hvilket som bør være med i et steinkirkeprogram, ­mener de.

LES OGSÅ: I en reportasjeserie denne sommeren retter Vårt Land søkelyset mot steinkirkene fra middelalderen