Ber om kvart milliard ekstra

Hvor realistisk er det å få en kvart milliard mer enn i 2018? Spørsmålet går til Jens-Petter Johnsen, Kirkerådets direktør.

– Vi går ut fra at både regjering og storting ser at dette er nødvendig for videre drift, sier han.

I statsbudsjettet for 2018 var det opprinnelig foreslått 30 millioner kroner mindre enn kirken ønsket. I forliket som Kristelig Folkeparti og Venstre fikk på plass, fikk de inn igjen de 30 millionene, pluss 20 ekstra for å forberede kirkevalget i 2019.

Ledige stillinger

– Kutt på 50 millioner som ble foreslått i år er vel et dårlig signal om at dere skal få så mye som dere ber om i 2019?

– Når Stortinget utligner regjeringens kutt, ser de at det er ­behov for bevilgninger som minst er på dagens nivå for å opprettholde en landsdekkende­ kirke, sier Johnsen

I det første året som selvstendig kirke synes Kirkerådet at «økonomiforvaltningen i bispedømmerådene og Kirkerådet er tilfredsstillende», slik det står i sakspapirene til rådet som har vært samlet denne uka.

Det innebærer blant annet at flere ledige stillinger i bispedømmene ikke har blitt besatt de siste årene. Bare i 2017 er 50 prestestillinger kuttet.

LES OGSÅ: Prostene kan bli borte

Enig i kutt

Kulturministeren har krevd at kirken effektiviserer. Denne uken skrev også Vårt Lands kommentator Åste Dokka at det er på tide at «Den norske kirke reduserer sin stab av flere hundre byråkrater». Hun har selv vært ansatt som kirkebyråkrat i Bispemøtet.

Kirkerådsdirektøren gir henne rett. Kirken må kutte i stillinger.

– Vi er enig i at det er behov for rasjonalisering, sier Jens-Petter Johnsen.

Han mener det er mulig å redusere antall administrative stillinger og enkelte fagstillinger, både i Kirkerådet sentralt og i bispedømmekontorene. Kirken har nettopp satt i gang et prosjekt for å redusere ansatte som for eksempel arbeider med personal- og økonomisaker. Til våren kommer det en rapport om dette.

Kirkerådet vil også se på hvilke fagpersoner de trenger og hvor de skal plasseres i organisasjonen.

– Hele organisasjonsstrukturen kan endres og gjøres mer effektiv. Men det er et langsiktig prosjekt og avhenger av den kommende tros- og livssynsloven, sier direktøren.

– Er prestene de som sitter tryggest framover?

– Vi trenger så mye førstelinje­tjeneste som overhodet mulig. Det gjelder prester, trosopp­lærere, diakoner, kirkemusikere­ og hele bredden av stillinger, sier Johnsen.

Da Vårt Land kontaktet bispedømmekontorene tidligere i høst, viste det seg at kuttene rammet nettopp det menighetsbyggende arbeidet. Begravelser blir utsatt. Gudstjenester blir avlyst.

LES ÅSTE DOKKAS KOMMENTAR: Det er på tide at Den norske kirke reduserer sin stab av flere hundre byråkrater.

Trygg omstilling

Jens-Petter Johnsen understreker at kirken ikke effektiviserer fordi staten krever det for å få «en billigere pris på kirke». Det er avgjørende­ at frigjorte midler brukes til ­ansatte i kirken som møter mennesker.

– Både kulturdepartementet og vi er opptatt av at dette skal være en trygg omstilling slik at vi i ivaretar arbeidstakerne på en god måte, sier Johnsen

Fagforeningene er orientert om at dette arbeidet nettopp har startet, og de vil bli konsultert gjennom prosessen.