Ber foreldre stanse radikalisering

– Du er ikke en dårlig forelder selv om du søker hjelp. I flere miljøer blir det sett på som nedverdigende å ta kontakt med et hjelpeapparat, sier Cecilie Stokke.

Hun er radikaliseringskontakt ved Asker og Bærum politi­distrikt.

LES MER: Få kommuner lager veileder til foreldre

– Tanken er at man har tapt hvis man søker hjelp, siden man ikke har klart å løse problemet innen husets fire vegger. Men vi synes det er viktig å få fram at man tvert i mot er en god forelder hvis man ser at man trenger hjelp, sier hun.

Stokke har i samarbeid med Bærum kommune og en rekke innvandrerorganisasjoner som utformet en foreldreveileder, som er den første av sitt slag i Norge.

Veilederen skal hjelpe foreldre til å fange opp faresignaler hos barna, slik at de kan søke hjelp i tide.

LES MER: Ber norske lærere lese Koranen

Foreldrestøtte

Mari Oppedal er fungerende SLT-koordinator i Bærum kommune, og har ­ansvar for å forebygge rus og kriminalitet i kommunen. Hun har 
stor tro på veilederen.

– Vi vet mye om beskyttelses- og risikofaktorene for kriminalitet generelt. Det kan være mange årsaker.

Hun mener foreldreveiledning er viktig.

– Gode foreldre er en beskyttelsesfaktor. Har du gode og støttende foreldre, er det en viktig faktor for å hindre radikalisering, sier hun.

LES MER: Roper vasko om ekstrem kontroll av unge

Lokal forankring

Tore Bjørgo, professor ved Politihøyskolen, mener det er viktig å engasjere foreldre i arbeidet mot radikalisering.

– Det kan gjøre at radikaliseringsproblemet kommer nærmere den enkelte. Det vil kunne spre informasjon om radikalisering og få folk til å forstå at det angår dem, sier Bjørgo.

Han mener det er viktig at slike veiledere er tilpasset til lokale forhold.

– Hjelpeapparatet vil variere­ fra kommune til kommene. Hvem som engasjerer seg i ­arbeidet mot radikalisering, vil også variere mellom kommunene. Lokal tilpassning vil derfor være viktig, sier Bjørgo.

LES MER: Gudløs skole ga radikalisering

Moskéidé

For å spre veilederen, har gruppen i Bærum laget en plakat som kan henges opp på ulike treffpunkt.

Det var Al-Noor-moskeen i kommunen som hadde ideen til plakaten. De ønsket at foreldre kunne plukke med seg en brosjyre fra moskeen.

–Tanken er at plakaten med brosjyrer også skal henge på kommunens helsestasjoner, skoler og steder der foreldre ferdes, sier Stokke.

LES MER: Slik tenker en religiøs terrorist

Spørsmål om barnevern

Bærum kommune har et dialogforum med ulike innvandrerorganisasjoner og trossamfunn som møtes fast fire ganger i året.

– Kommunen og politiet er der for å gi informasjon om trender og hva man bør passe på. Men også at de som kjenner hvor skoen trykker, kan komme med innspill og så kan kommunen starte tiltak, sier hun.

Gruppen arrangerer også åpne dialogmøter der alle organisasjonenes medlemmer kan delta. Mange meldte om interesse for barnevernet.

– Mange foreldre ønsket mer informasjon om barnevernet, og om hva som skjer dersom de ringer til politiet for å melde fra om at de er bekymret for barna sine. De lurte på om barnevernet da kom til å hente barna. Derfor inviterte vi til et møte der er barne­vernet svarte på spørsmål fra interesserte.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Bør unngå stigmatisering

Politibetjent Stokke tror foreldre noen ganger kan spille en negativ rolle.

– Hver historie er unik. I noen tilfeller går det rykter om at foreldrene er med på radikaliseringsprosessen. Andre ganger handler det mer om miljøer med sterke religiøse ledere, sier Stokke.

SLT-koordinator Oppedal ­mener det er viktig for omgivelsene rundt å vise bekymring, men uten at det blir stigmatiserende.

– Vi ønsker ikke at en lærer som er bekymret for en elev, skal ringe til PST som det første han gjør. Med mindre bekymringen er veldig alvorlig. Vi har tro på at vi kan gå i dialog med dem det gjelder, sier hun.