Nyheter

Beklager overgrep mot taterne

I dag får tater-/romanifolket en uforbeholden unnskyldning for behandlingen de fikk av Hjemløse­misjonen i nesten et hundreår.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mottar i dag rapporten fra Vollebæk-utvalget, som har ­undersøkt hvordan taterne/romanifolket er blitt behandlet av norske myndigheter. Samtidig som utvalgsleder og eks-utenriksminister Knut Vollebæk presenterer rapporten, tar Kirkens Sosialtjeneste et kraftig oppgjør med arbeidet som ble utført av Norsk misjon blant hjemløse.

I talen generalsekretær Helmuth Liessem i Kirkens Sosialtjeneste i dag holder i Universitetets aula i Oslo, er det ett sentralt budskap: «Beklager!»

– På vegne av Kirkens Sosialtjeneste beklager jeg på det sterkeste de krenkelser og overgrep som tater- og romanifolket ble utsatt for under Norsk misjon blant hjemløse, lyder Liessems uforbeholdne unnskyldning.

LES OGSÅ: En bygdeoriginals triste barndomsminner

Står nærmest

I 1897 ble det opprettet en misjonsorganisasjon som lenge fikk statsstøtte fra Kirkedepartementet for å arbeide med «omstreiferne». Organisasjonen fikk navnet Norsk misjon blant hjemløse i 1935. Utover 1900-tallet fungerte misjonen mer og mer som statens «taterdirektorat». Den drev barnehjem, arbeidet for å bosette reisende, samt å kristne folkegruppen. I 1987 ble Hjemløsemisjonen lagt ned samtidig som en ny organisasjon ble etablert, Kirkens Sosialtjeneste. Denne overtok eiendeler, eiendommer og gjeld fra Hjemløsemisjonen, men fikk helt andre arbeidsoppgaver.

– Derfor er det vi som står nærmest til å beklage de overgrep og krenkelser som taterne/romanifolket ble utsatt for, forklarer Liessem til Vårt Land.

– Hvorfor gjør dere dette?

– For en tid tilbake startet vi et strategiarbeid der vi blant annet så grundig på spørsmålene «hvem er vi, hvor kommer i fra». Kunnskapen som kom på bordet var av en slik karakter at både styret og jeg mente at et oppgjør med fortiden var berettiget. Kirkens Sosialtjeneste har ikke noe juridisk eller formelt ansvar for arbeidet som Hjemløsemisjonen utførte, men som sagt; vi står nærmest.

Erkjenner overgrep

I talen erkjenner Liessem på punkt ­etter punkt at Norsk misjon blant hjemløse sviktet de man skulle hjelpe:

– Vi erkjenner at denne beklagelsen som vi framfører i dag kommer sent, og vi beklager også det. Norsk misjon blant hjemløse tok ikke et oppgjør med sin historie, ga ikke taterne/romanifolket rett i sine anklager og ba aldri om unnskyldning.

LES OGSÅ: Tatere/romanifolk: Hvem er de?

– Vi erkjenner at Misjonen var en aktiv støtte i assimileringspolitikken som ble ført gjennom mange tiår. Dette var en politikk som ville frata taterne/romanifolket deres kultur, språk og omgangsformer. Misjonen ga ikke tydelig motstand til denne politikken. Dette beklager vi.

– Vi erkjenner at det skjedde overgrep på flere av Misjonens institusjoner. Virksomheten innebar ydmykende straffereaksjoner, urettmessige inngrep i familiers privatliv, samt trusler om å bli fratatt sine barn dersom en ikke gjennomførte oppholdet eller holdt seg til reglementet.

LES KRONIKK AV KNUT VOLLEBÆK PÅ VERDIDEBATT: «Et nødvendig oppgjør»

Ufrivillig sterilisering

– Vi erkjenner at det ble gjennomført steriliseringer som ikke var frivillig, eller hadde et medisinsk grunnlag. Vi ser at ledelsen i Misjonen gjennom 1930- og 40- årene og ut på 50-tallet var pådrivere for sterilisering av ­tatere/romani.

– Samtidig må det sies at mange i Hjemløsemisjonen gjorde mye godt og var til stor hjelp for enkeltpersoner, legger Liessem til.

Helmuth Liessem sier møtene Kirkens Sosialtjeneste har hatt med organisasjonene til taterne/romanifolket har gitt dem verdifull kunnskap om bitterheten og mistilliten minoriteten har næret mot myndigheter generelt og Hjemløsemisjonen spesielt.

LES OGSÅ: Snart klar med ­taterteater

Skape ny tillit

– Derfor mener vi at dagens oppgjør er på sin plass og det er helt nødvendig for å komme videre i arbeidet med å gjenopprette tillit. Vi håper å kunne være med å lege noen sår.

Vil samtalene mellom organisasjonene til taterne/romanifolket og dere holde fram?

– Ja, helt klart. Vi vil gjerne lytte til deres innspill og vurdere hvordan vi kan bidra til ­deres sak.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter