Religion

Begrunner konflikter med religion

Religion blir i økende grad brukt for å rettferdiggjøre voldelig kamp, med islamistene i IS som et skrekkeksempel. Vårt Land starter serie om konflikt og religion.

Gjennom sommeren vil Vårt Land presentere en serie med ulike konflikter der religion spiller en rolle. I noen av konfliktene er religion en viktig drivkraft, i andre mindre sentral.

Særlig etter terrorangrepet på USA 11. september 2001 er religion blitt overskrift for mange konflikter. Det verste terrorangrepet i USAs historie ble utørt av 19 islamister med tilknytning til terrornettverket al-Qaida, og fikk dramatiske konsekvenser:

• Dagen etter angrepet erklærte USAs president George W. Bush krig mot terror.

• For første gang ble artikkel 5 i Nato-pakten tatt i bruk, der et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemsstatene blir ansett som et angrep mot alle. Høsten 2001 angrep Nato Afghanistan, der al-Qaida opererte fritt under det islamistiske Taliban-regimet.

• På det meste var over 150.000 utenlandske soldater i Afghanistan. Til tross for dette har Taliban med sin fundamentalistisk religiøse plattform styrket sin stilling det siste tiåret.

• I 2003 invaderte en USA-ledet koalisjon Irak, med en feilaktig påstand om at regimet hadde masseødeleggelsesvåpen og nære bånd til al-Qaida. Det utløste årevis med sekterisk krig, der en av avleggerne er Den islamske staten (IS), som vil etablere et fundamentalistisk kalifat.

«Katolsk ateist»

NMBU-professor Stig Jarle Hansen viser til en anekdote fra Nord-Irland for å illustrere hvordan religion ofte spiller en rolle som identitetsmarkør i konflikter:

– En mann blir stanset av en væpnet IRA-mann på gaten i Belfast. «Er du katolikk eller protestant?» spør IRA-mannen, som får til svar: «Nei, jeg er ateist». Hvorpå IRA-mannen repliserer: «Ja, det er vi vel alle, men er du en katolsk ateist eller en protestantisk ateist?», sier Hansen.

Alternativ til krigsherrer

Hansen har fulgt utviklingen i Somalia tett. Han sier at selv om religion ikke har vært en veldig sterk identitetsmarkør i den langvarige konflikten i Somalia, så skapte religion og sharialov et alternativ til krigsherrer, korrupsjon, lovløshet og militssoldaters plyndringer.

Kvantitativ forskning bekrefter ifølge Hansen at religion som konfliktdriver har vært sterkt økende ikke bare siden 11. september 2001, men siden den kalde krigen. Det har ikke minst skjedd i land der islam står sterkt.

Ulike tolkninger

– Å si at islam som religion forårsaker konflikt er likevel forenklet og urettferdig, for islam er en stor religion som har mange tolkningsmuligheter. Vi finner mange tolkninger som ligner på kristne og liberale verdier, mens andre er mer voldelige, påpeker Hansen.

Når religion er blitt viktigere som konfliktdriver etter den kalde krigens slutt, mener Hansen det har sammenheng med at andre ideologier som marxisme og baathisme er svekket eller utradert.

– Eksempelvis forfalt Saddam Hussein og hans dominerende Baath-parti i Irak lenge før han ble fjernet, slik også støtten til autoritære ledere som Hosni Mubarak i Egypt og Bashar al-Assad i Syria forvitret før den arabiske våren. Samtidig ble den vestlige liberalismen som støttet opp om disse svekket. Religion bygget seg da opp som et alternativ for mange, sier Stig Jarle Hansen.

Symbolsk maktmiddel

Religionssosiologen Mark Juergensmeyer mener vi har sett en økt bruk av religion som symbolsk maktmiddel for å rettferdiggjøre voldelig motstand og gi protestgrupper en begrunnelse.

Han peker på at nasjonalstaten i århundrer har gitt folk en følelse av identitet, ansvarliggjøring og sikkerhet. Denne visjonen om sosial stabilitet og rettferdighet er imidlertid sårbar når makteliter styres av personlig grådighet og etniske privilegier. Da mister nasjonalstaten sin legitimitet, eksempelvis i autoritære regimer i Midtøsten. I vestlige land opplever mange at de taper på globaliseringen, mens et fåtall beriker seg.

Juergensmeyer påpeker at når den sekulære nasjonalstaten ikke leverer som forventet, så kan religion med sine ideer, verdier, symboler og ritualer, gi en følelse av identitet og tilhørighet. Han mener dette kan bidra til å forklare noen av terrorhandlingene og volden som utføres i religionens navn.

Hausses opp av mediene?

Forsker Tale Steen-Johnsen ved Universitetet i Agder mener det er lite tallgrunnlag for å hevde at konflikter med religiøse aspekter et økende fenomen.

– Jeg tror mediene bidrar til å hausse opp dette inntrykket. Det er lett salgbart i opinionen, og religion kan framstå som høylytt, kraftfullt og mystisk. Med nye og effektive kanaler for kommunikasjon, kan imidlertid religiøse budskap og begrunnelser spres mer og raskere enn før, påpeker hun.

Steen-Johnsen mener det er nyttig å stille et kontrollspørsmål om konflikten har en politisk eller religiøs løsning:

– Veldig ofte trengs politiske løsninger. Det holder ikke å snakke om teologi.

Religion brukes for å skape skille

– Islam blir ansett som drivkraft i mange konflikter, med intern kamp mellom sunni og sjia, og terrorangrep mot en «vantro, vestlig fiende»?

– Ja, religion brukes her til å begrunne kamp og konflikt, og egner seg til å skape et skille mellom «dem» og «oss». Men selv om religion blir brukt som forståelses- og begrunnelsesramme, så vil man også her finne politiske motiver, eksempelvis ut fra en følelse av mangel på muligheter, sier Tale Steen-Johnsen.

LES INTERVJU: Tale Steen-Johnsen svarer på flere spørsmål om religionens rolle i konflikt. 

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion