– Vi har fellesskap som er veldig frie i formen, mens andre har tatt opp liturgiske elementer som at trosbekjennelsen brukes fast. Flere bruker syndsbekjennelse og nattverdsliturgi, men i ulike varianter. Hovedinntrykket er at fellesskapene våre er friere i formen enn kirkemenigheter, sier generalsekretær i Normisjon, Anne Birgitta Langmoen Kvelland.
Fredag disputerte Robert Lilleaasen med en doktorgradsavhandling der han har sett på endringen i relasjonen mellom bedehus og folkekirke. Konklusjonen er at bedehusene søker fastere rammer, mens kirkemenighetene løsner på formen. Resultatet er at de to bevegelsene nærmer seg hverandre.
Store variasjoner
Kvelland i Normisjon opplever at konklusjonen treffer godt, uten at den nødvendigvis gjelder alle bedehusforsamlingene.
– Vi har fellesskap som er veldig frie i formen, mens andre har tatt opp en del liturgiske elementer, sier generalsekretæren i Normisjon, sier hun-
Også i menigheter i Den norske kirke har det skjedd endringer, ifølge avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes i Kirkerådet. Han peker på gudstjenestereformen fra 2011 som en av årsaksforklaringene.
– I gudstjenestereformen har vi søkt å finne balansen mellom tradisjon og fasthet, men også fleksibilitet og kontekstualitet. I lys av dette har hver menighet jobbet med sin lokale grunnordning for gudstjenestefeiringen. Dette har forsterket den lokale bevissthet i Den norske kirke, sier Wirgenes, som leder Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling.
LES OGSÅ: Den siste forsamlingen
Bekreftelse på liturgi
At en rekke bedehusforsamlinger har innarbeidet en «liturgi» som i både møtenavn og form ligger nær gudstjenestefeiringen i Dnk, synes Wirgenes er en interessant utvikling.
– Det er noen elementer som har preget kirkenes gudstjenester i alle land og til alle tider: Tekstlesing, trosbekjennelsen, syndsbekjennelsen, lovprisning av Gud, nattverdfeiring og så videre. Dette er elementer som naturlig melder seg på når også bedehus begynner å feire gudstjeneste. Jeg ser på dette som en bekreftelse på verdien og kvaliteten i de mange, liturgiske elementene som ligger i vår tradisjon og som har sine kilder i Det nye testamentets tekster, sier han.
LES OGSÅ: Prester skroter ny dåpsliturgi
Fastere rammer
Anne Birgitta Langmoen Kvelland i Normisjon tror kirkene og bedehusene har hatt en gjensidig påvirkning på hverandre.
– Kirken har nå fått større valgmuligheter, som jo våre fellesskap har hatt hele tiden, sier hun.
– Hva er årsaken til at en rekke bedehusmenigheter har fått fastere rammer?
– Når mennesker over tid har våre fellesskap som sitt primære kristne fellesskap, skapes det et behov for fastere former. Da er det naturlig å ha med deler av liturgien, sier misjonsgeneralen.