Nyheter

Bedehus og folkekirke nærmer seg hverandre

Menigheter i Den norske kirke blir stadig friere i formen. På bedehuset blir rammene fastere, viser ny doktorgradsavhandling.

– Også rent teologisk har jeg funnet endringer, sier Robert Lilleaasen, som fredag disputerte på Det teologiske menighetsfakultet (MF) med en doktorgradsavhandling hvor han har sett på endringen i relasjonen mellom bedehus og folkekirke.

I mer enn hundre år har kirkelandskapet i Norge vært preget av forholdet mellom en stor folkekirke og en omfattende organisasjonsvirksomhet. Begge har sitt utspring i luthersk kristendom, men både i form og vektlegging av teologi, har de vært forskjellige. Forholdet har tildels vært preget av spenninger.

Nå nærmer de seg hverandre, viser studien til Lilleaasen.

LES OGSÅ: Den siste forsamlingen

Droppet spontane vitnesbyrd

Over en periode på to og et halvt år har han vært til stede under gudstjenestene til to relativt nyetablerte menigheter. Den ene har bakgrunn fra bedehustradisjon. Den andre er en menighet i Den norske kirke.

– Tradisjonelt har bedehusmenigheter vært friere i formen, for eksempel med rom for spontane vitnesbyrd. Denne menigheten oppførte seg imidlertid som en kirke og hadde fastere rammer. De hadde møter søndag formiddag, forrettet nattverd og dåp. De spontane vitnesbyrdene var borte, sier Lilleaasen.

I kirkemenigheten skjedde det stikk motsatte.

– De holdt ikke til i et kirkebygg, men i en skole, og hadde en mye friere form for gudstjeneste, blant annet med rom for småprat og mulighet for å dele et bønneemne i plenum.

LES OGSÅ: Prester skroter ny dåpsliturgi

Dåpen viktigere enn før

Rollene var likevel ikke fullstendig byttet om, understreker han.

– I kirkemenigheten går det an å snakke om en innrammet spontanitet. Det var ikke fri flyt, men det fantes rom for det spontane i gudstjenesten.

Bedehusmenigheten beveget seg mot en avslappet høytidelighet, samtidig som de hadde en fastere liturgi nå enn tidligere, påpeker han.

Også rent teologisk fant Lilleaasen sporer til endring.

– På bedehusene har omvendelsen stått sterkt som starten på kristenlivet. Etter at de begynte å døpe selv, har dåpen fått en sterkere status. Her er det selvfølgelig forskjeller i det lavkirkelige landskapet, sier han.

LES OGSÅ: Kirkens språk reflekterer et brutalt menneskesyn

Tonet ned synden

Felles for begge parter var at de hadde samme forståelse av relevans.

– Tidligere har synd blitt vektlagt i forkynnelsen, særlig på bedehus. Men med konkurrerende livssyn på det religiøse markedet, ble menigheten først og fremst utrustet til å leve blant andre mennesker, sier Lilleaasen.

LES OGSÅ: Biskop krevde fjerning av israelsk flagg på bedehus

Også medlemskap, som tradisjonelt har stått sterkt i Den norske kirke, var underordnet for begge.

– Det viktigste var å få aktive og praktiserende kirkegjengere. Så lenge du deltok, så var du en del av fellesskapet. Dermed ble det konfesjonelle skillet nedtonet.

«Personlig» var et honnørord både i kirke- og bedehusmenigheten.

– Både måten de snakket på, måten de involverte folk i menighetslivet og gudsforholdet skulle ha en «personlig touch».

LES OGSÅ: Kvaliteten på gudstjeneste betyr mest når menighet velges

Fleksible og åpne

– Hva er årsaken til at de to tradisjonene nå nærmer seg hverandre?

– Det kan være fordi menighetene jeg har forsket på består av senmoderne, unge voksne, men det kan også skyldes de i dag har et noe løsere forhold til tradisjon. De er mer fleksible og åpne. Samtidig har det skjedd en rekke endringer i Den norske kirke med ny liturgireform og trosopplæringsreformen. Bedehusene har på sin side utviklet det vi kan kalle fullverdige menighetstilbud. Det gjør at begge satser massivt på kjernemenigheten.

– Hvor overførbar er denne forskningen til de øvrige kirke- og bedehusmenighetene?

Jeg mener man kan se på disse nye forsamlingene som en slags menighetenes bananfluer. Når man forsker litt på dem, så får en innsikter som gjelder i et enda bredere lag av det norske kirkelandskapet, sier han.

LES VIDERE: Det er fortsatt forskjell på oss, sier Normisjon

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter