Nyheter

Beate gikk fra å være lege til å bli prest

Som 67-åring bestemte Beate Søholt Lupton seg for å bytte ut legefrakk med prestekappe. Hun mener kirka må tilrettelegge bedre for at andre enn teologer kan bli prester.

– Det er veldig liten åpning for å snakke om det åndelige og religiøse i helsesettingen, og særlig folkehelsesettingen, hvor jeg har vært, sier Beate Søholt Lupton.

I helga fortalte Vårt Land om tre tidligere prester som har valgt et annet yrke til fordel for prest. Beate Søholt Lupton er en av dem som har gått andre veien.

71-åringen er nå pensjonist og bor i Oslo, men for fire år siden tok hun et noe utradisjonelt valg. Da hadde hun vært kommunelege og overlege i Båtsfjord i Finnmark i 23 år, assisterende fylkeslege i Finnmark i seks år og jobbet ti år på Samfunnsmedisinsk institutt i Tromsø. Så fant hun ut at hun ville bli prest.

– Jeg har vært kirkegjenger siden jeg var ungdom, og har alltid trivdes i møter med andre mennesker og på talerstolen. Men jeg var ikke klar over at jeg kunne bli prest uten å ta hele teologistudiet, så jeg hadde egentlig lagt fra meg tanken, forteller Lupton.

67 år og student

Det var den tidligere soknepresten i Båtsfjord som på et tidspunkt sa til henne: «Beate, jeg synes du skal bli prest.»

– Det var første gang noen hadde sagt det klart og tydelig. Det var veldig forløsende. Det var som noe som hadde ligget der lenge, som jeg ikke hadde sagt høyt til meg selv.

– Jeg syntes det var kjempemorsomt å studere og jeg ble så godt tatt imot på KUN. Studiene ga meg en helt ny plattform å stå på. Og så var det veldig deilig å kunne tenke noen lange tanker. De lange tankene jeg hadde lært under medisinstudiene skulle helst formuleres i tre setninger.

Presten sa alt hun trengte var å ta 80 studiepoeng og fullføre praktikum på Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN). Så det satte 67-åringen i gang med.

 

Lange avstander

Mens hun studerte begynte hun å jobbe som prestevikar i Vadsø. Om sommeren jobbet hun som prestevikar i Varanger prosti hvor hun var godt kjent etter å ha jobbet som fylkeslege i seks år.

– Det ble utrolig mye kjøring. Jeg hadde for eksempel gudstjeneste i Berlevåg, og så skulle jeg videre til Vardø og det er 35 mil én vei. Da passerte jeg hjemmet mitt syv mil før jeg kom til Vardø. Men jeg trivdes veldig godt med å være prest for disse menneskene, forteller Lupton.

Selv om det var arbeidsomt for en 68-åring, syntes hun jobben var veldig spennende.

– For meg som ikke var så dreven ble det utfordrende å forholde seg til ulike liturgier overalt. Det var en bratt læringskurve på det som hadde med gudstjeneste å gjøre. Men jeg var jo heldigvis kjent geografisk og med folket.

Beate Søholt Lupton
Beate Søholt Lupton måtte etter hvert avslutte teologistudiene på grunn av migrene. Nå trives hun godt på kirkebenken i Nordberg kirke.

Måtte gi opp studiene

Etter sommerjobben fikk hun halv stilling i Vadsø og hadde konfirmantundervisning der mens hun gikk videre med teologistudiene på KUN. Hun stortrivdes fortsatt, men etter hvert ble det vanskelig å fullføre studiene på grunn av migrenen som hun har slitt med i mange år.

– Mister man en uke på studiene, må man vente et helt år på å ta det igjen, og jeg begynte å bli litt for gammel for det. Så da ga jeg meg. Til sammen ble det tre år i Vadsø menighet og det er jeg storfornøyd med.

Som prestevikar sørget Lupton for at det ble avholdt gudstjenester når det var festivaler om sommeren og ellers når det foregikk ting i kommunen. Hun sier det ikke krevde lang presteerfaring for henne å finne på slike ting, men at hun kunne bruke bakgrunnen fra folkehelsen.

– Jeg var veldig opptatt av å bygge menighet. Kirka har et ansvar for å ha et budskap som taler til folk i dag – ikke bare avholde gudstjenester.

 

– Kirka må bli mer fleksibel

I skrivende stund står omtrent 100 prestestillinger ledige i Den norske kirke. Særlig i distriktene er det vanskelig å få søkere til stillingene. I de to nordligste bispedømmene var det til sammen 41 ledige stillinger i 2018.

– Kirka bør legge bedre til rette for at dyktige folk som er taleføre og kommer fra en annen yrkesbakgrunn kan bli prester. Det er klart de må ha den faglige utdanningen som trengs, men det bør tilrettelegges så godt som mulig så det ikke blir så vanskelig å gjennomføre, mener Beate Søholt Lupton.

Hun sier kirka må være mer fleksibel.

– Ser man at det er dugelige mennesker bør de tas vare på. Kommer de som 50-åringer og sier de vil inn i kirka, så må kirka åpne dørene. For kirka trenger alle de som vil være der.

VÅRT LAND HAR MØTT TRE PRESTER SOM IKKE LENGER JOBBER SOM PRESTER:

Alexander Borch hadde ingen kirkelig erfaring før han ble prest. Det skulle vise seg å bli utfordrende.

Marita Sørheim-Rensvik forlot jobben som prest til fordel for Utenrikstjenesten for 14 år siden. For et par måneder siden holdt hun på å gå tilbake.

Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, mener Den norske kirke ikke har noe prestekrise – de har en budskapskrise.

---

Prestemangel

  • Vårt Land skrev i 2016 om at 400 prester vil pensjonere seg de neste ti årene.
  • I fjor høst meldte KA om at 1 av 10 kirker sjeldent blir brukt mer enn én gang i måneden. En av årsakene var prestemangel, særlig i Nord-Norge.
  • Ulike tiltak har blitt iverksatt for å øke rekrutteringen til Den norske kirke. Blant annet satt Kirkerådet i fjor av en million kroner til tiltak som kan gi økt rekruttering til stillinger i kirken.

---

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter