BCC formulerer sitt trosgrunnlag på nytt

– Vi har skjønt at vi kan ha stor nytte av at kristne krefter står sammen, sier Harald Kronstad, forstander i Brunstad Christian Church (BCC).

Torsdag ble det kjent at BCC, tidligere kjent som Smiths venner, blir en del av Norges Kristne Råd (NKR). De har blitt innvilget observatørstatus i rådet og vil gå mot et fullverdig medlemskap ved første anledning.

Ønsker å forstå og bli forstått

Vårt Land har fått innsyn i BCC sin søknad der de blant annet redegjør for trosgrunnlaget sitt. Her er det flere ting som kan leses som en ny teologisk forståelse av sentrale spørsmål der BCC tidligere har markert avstand til andre kristne kirker.

– Det er full intern enighet om det som står i vårt trosgrunnlag og vi opplever dette mer som en klargjøring enn en endring. Det er harmoni mellom det som forkynnes på våre møter og det som er beskrevet i trosgrunnlaget, sier Kronstad om dokumentet.

Han forteller at prosessen med trosgrunnlaget har tatt utgangspunkt i å hente fram alt innhold i skriftene etter grunnleggeren Johan Oskar Smith, og sier dette har vært klargjørende og «enn mer bevisstgjørende».

– Vi ønsker både å forstå, bli forstått, og oppklare eventuelle misforståelser, sier Kronstad.

Han forteller at søknaden har sitt utgangspunkt i dialogsamtalene de har hatt med NKR det siste året, som han har opplevd som nyttige og gode.

– Et medlemskap i NKR innebærer et aktivt ønske om å arbeide seg fram mot en bredest mulig enighet i teologiske og kirkelige spørsmål. Er dere klar for dette?

– Sånn som vi har oppfattet og opplevd våre samtaler, handler det om å ha en sterk felles forståelse av grunnleggende ting, slik som trosbekjennelsen. Samtidig skal det være rom for å beholde sin egenart og sitt eget trosgrunnlag innenfor disse rammene, svarer Kronstad.

Tidligere medlem: – Dette er voksent gjort

Sigurd Bekkevold er pastor i pinsemenigheten Salt, og vokste delvis opp i BCC. Han synes trosgrunnlaget er spennende lesning.

– Jeg leser dette i lys av at BCC startet som en lekmannsbevegelse der forkynnelse og lære ble utviklet av lederne og predikantene på den tiden de ble til, sier Bekkevold.

Han viser til at BCC, som andre lekmannsbevegelser, etter hvert fikk behov for å rydde i teologien sin.

– Den gang var det viktig å avklare teologi og lære som en reaksjon mot det andre stod for. Det har preget mye av det som ble skrevet i BCC sine læreskrifter i forrige århundre, sier Bekkevold.

I møte med en ny tid og dagens samfunn, forstår han at BCC har hatt behov for å rydde opp på nytt, men denne gangen ved å nærme seg de andre kristne trossamfunnene.

– Jeg tenker det er voksent å tørre å gjøre det. Det innebærer å våge å ta tak i de tingene som er litt vanskelige. De risikerer uenighet, både internt og eksternt. De skal ha ros for å gå så grundig til verks og være så ærlige som det fremgår i dette dokumentet.

Pinsepastor og tidligere BCC-medlem, Sigurd Bekkevold, synes utviklingen i BCC er spennende. Foto: Privat

– Gjenstår å se om forkynnelsen endrer seg

Han synes resultatet er noen gode avklaringer, slik som at Bibelen settes øverst – foran Smiths egne skrifter, helt innledningsvis i dokumentet. Bekkevold sier det kan virke selvsagt, både innad i BCC og utad, men er en viktig presisering.

Pastoren trekker også frem kjernen i det som har skilt BCC fra andre kristne trossamfunn, og som har gjort at de til dels har stått i en læremessig polemikk med andre: Synet på Jesus.

– Det adresserer de med en gang, uten å legge skjul på noe. Her understreker de at i deres forkynnelse er det Jesu liv og eksempel, ikke nødvendigvis hans død og oppstandelse, som har fått mest plass. Det synes jeg er ok å avklare. Samtidig presiserer de at Jesus aldri fikk del i noe syndefall eller hadde et iboende ondt begjær, noe som har vært omstridt. Der plasserer de seg nå på linje med det brede, evangeliske landskapet.

– Hva tror du dette vil innebære for BCCs forkynnelse?

– Det gjenstår å se om forkynnelsen endrer vektlegging. Jeg vet ikke om det har vært noen endringer i forkynnelsen så langt, men jeg tenker at vi ikke skal undervurdere betydningen av avklaringer i læren. Det er læren som former forkynnelsen. Dette kan også måles på om de vil åpne for forkynnere fra andre trossamfunn på egne samlinger, for eksempel.

Respekt for teologiske forskjeller

Harald Kronstad viser til at eventuelle teologiske uenigheter heller ikke skal underkommuniseres i NKR.

– Vi slutter oss til retningslinjene for «Takt og tone for samarbeid i Norges Kristne Råd». Det er ikke slik at vi endrer vårt teologiske fundament for å bli med i NKR, men vi har drøftet flere av disse tingene både i dialogmøtene og i interne prosesser.

Han sier BCC også respekterer de andre NKR-medlemmene som kristne kirker og trossamfunn, og at dette innebærer respekt for teologiske læreforskjeller.

– Vi tror naturligvis heller ikke at Gud har lagt alle oppgaver på et trossamfunn, og de enkelte trossamfunn må få være tro mot det de ser som sitt misjonsoppdrag.

– En del av BCCs forkynnelse er forbeholdt medlemmer. Er det noe dere vil vurdere å endre på i fremtiden?

– Alle lokalmenigheter i Norge har møter som er åpne for de som ønsker å høre. Vi har også websider og nett-TV med mye innhold som ligger åpent for alle, svarer Kronstad.

LES MER OM BRUNSTAD CHRISTIAN CHURCH:

• BCC vil ut av isolasjonen: Er i kontakt med Norges Kristne Råd

• Norges Kristne Råd ønsker alle velkommen: – Må anerkjenne hverandre

• Tidligere medlem og Hjelpekilden anerkjenner en positiv utvikling i BCC

---

Brunstad Christian Church (BCC)

• Brunstad Christian Church, tidligere kalt Den kristelige menighet, oppsto i Vestfold på begynnelsen av 1900-tallet.
• I dag har menigheten ca. 8.400 medlemmer.
• Fikk sitt uoffisielle navn, Smiths Venner, etter stifteren Johan Smith.
• Praktiserer troendes dåp.
• Har i tillegg til Bibelen noen skrifter av sentrale personer i bevegelsen som er sentrale for forkynnelsen.

---