– Det ligger snublende nær å tenke at utviklingen innebærer en tingliggjørelse. Man bestiller et barn på samme måte som man bestiller en vaskemaskin, med så og så mange knapper, sier Ole Hartling. Han er overlege og tidligere leder av Det Etiske Råd, som gir råd til Folketinget og Helsemyndigheter om etikken knyttet til bioteknologispørsmål.

Stadig flere ønsker svar på hvem donoren til sitt kommende barn er: Er donoren tømrer eller lege, og hvordan lyder stemmen hans? Det lurer barnløse dansker som vil få barn ved sæddonasjon, ifølge den danske sædbanken Cyros International. Det skriver Kristeligt Dagblad.

– Noe av det som er viktigst er at donor i fysiske kjennetegn ligner på mor selv eller partneren. Etter det kommer familiehistorikk om sykdommer, og det tredje er at de vil ha er et babyfoto av donor, sier Peter Reeslev, administrernede direktør i Cryos.

Han forteller også om interesse for å vite hvilken utdannelse og interesser donor har, og at muligheten for at barnet skal kunne kontakte donor også vektes høyt.

På den annen side mener Reeslev at det ikke er en utpreget etterspørsel for donorer med høy intelligens eller utdannelse i Danmark.

– Det er en tydeligere tendens i mer konkurransepregede samfunn, som i USA, sier han.

Økende etterspørsel

Etter at det i 2012 ble lovlig å tilby sæd fra ikke-anonyme donorer i Danmark, har etterspørselen etter sæddonorer med såkalt utvide profiler vært økende. I 2015 valgte 42 prosent av danske Cyros-kunder slik utvidet profil, i 2018 andelen oppe i 55 prosent.

Cyros opplyser ikke hvor mange sæddonasjoner de årlig gjennomfører, men de siste tallene fra Dansk Fertilitetssekskab viser at det i 2018 ble utført 3980 sædinseminasjoner på danske kvinner.