Jorunn Gleditsch Lossius

Familiepolitisk talsperson i KrF

Forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand, erklærte i forrige uke at lavinntektsfamiliene er blant årets budsjettvinnere, og mente at disse familiene vil merke endringene i statsbudsjettet mest. Samtidig mener Vårt Lands Berit Aalborg at regjeringen ikke gjør nok for å bekjempe barnefattigdom.

Det synes jeg ikke er en treffende kritikk. KrF har forhandlet frem enormt viktige seirer i neste års statsbudsjett for å løfte lavinntektsfamilienes økonomi og styrke barnefamilier med både små og store barn. Dette budsjettet er et stort steg i riktig retning, men jobben er på ingen måte over. Målet må være at ingen barn skal føle seg utenfor i samfunnet vårt. Vi står i en ekstraordinær situasjon når vi legger frem neste års statsbudsjett. Pandemien har forsterket sosiale utfordringer, foreldre har mistet jobben og familier som allerede hadde lite å rutte med, har fått enda mindre.

Historisk økning i barnetrygden

Den viktigste jobben denne regjeringa har, er å få de mange tusen foreldrene som står utenfor arbeid tilbake på jobb. Derfor går det enorme summer til arbeidslivstiltak for å sørge for at flere familier får sin inntekt tilbake. Samtidig har KrF kjempet inn målretta tiltak for å gi barn som vokser opp i lavinntektsfamilier bedre vilkår. Den gledeligste nyheten er at KrF har kjempet inn en historisk økning i barnetrygden for andre gang. Denne gang på 3600 kroner i året per barn opp til fylte 6 år. Det er viktig fordi barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å hjelpe barn ut av fattigdom.

Jeg er glad for at Aalborg nevner økningen som et lyspunkt. Samtidig øker vi også engangsstønaden til 90.300 kroner for mødre uten rett på foreldrepenger. I minst 7 av 10 tilfeller hvor mor mottar engangsstønad, lever familien under eller rundt lavinntektsgrensen.

LES OGSÅ: Mener regjeringens tiltak ikke hjelper de fattige: «Jeg er takknemlig for at jeg har mat»

Fokus også på familier med eldre barn

Aalborg hevder det først er når barn kommer i tidlig tenårene, at man kjenner på utenforskapet som følger med fattigdom. Det tror jeg ikke at femåringen som ikke får invitere vennene sine til bursdagsfeiring fordi mamma og pappa ikke har penger til å betale for det ville vært enig i.

Aalborg etterlyser videre flere tiltak for familier med eldre barn. Vi har ikke glemt disse familiene. Vi vil gi 157,7 millioner kroner for å gjøre SFO-ordningen billigere for lavinntektsfamilier. Pengene skal gå blant annet til å utvide ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til å også gjelde tredje og fjerde trinn. Slik blir byrden lettest for de som har minst. En families økonomi skal ikke stå i veien for at barn skal bli en del av fellesskapet og oppleve mestring og inkludering.

For barna mellom 6 til 18 år, setter vi inn midler til at flere kommuner kan prøve ut en nasjonal fritidskortording. Ordningen dekker deltakeravgifter på faste, organiserte fritidsaktiviteter. Videre vil vi styrke Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge med 38,5 mill. kroner. Sammen med fritidskortet vil dette bidra til at flere barn og unge blir inkludert og får mulighet til å delta på ferie- og fritidsaktiviteter.

Et steg i riktig retning

KrF har hele veien vært barnas talsperson. I regjering har KrF blant annet sikret gratis kjernetid i barnehage og redusert foreldrebetaling, innført ordning med redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO for barn fra lavinntektsfamilier, styrket bostøtten for barnefamilier og styrket helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Så lenge norske familier lever i fattigdom, fratas barn muligheter som andre barn har. Kampen mot barnefattigdom er på ingen måte over, men dette budsjettet vil være et stort steg i riktig retning.

LES OGSÅ:

Ida Lindtveit Røse om fattigdom blant barn og unge: «Fritidskortet er ikke regjeringens eneste svar»

Geir Ove Fonn: Gult budsjett for verdens fattige

Kirkerådet fornøyd med statsbudsjettet