Bare en av ti tror på mål om null fattigdom

Drøye to år etter at FNs bærekraftige utviklingsmål ble satt ut i livet 1. januar 2016, har nordmenn beskjeden tro på at det ambisiøse målet om å utrydde ekstrem fattigdom blir nådd:

• I en meningsmåling utført av Norstat for bistandsdirektoratet Norad, tror bare ni prosent av de spurte at verden vil lykkes med å nå fattigdomsmålet innen 2030. To av tre har ikke tro på at målet vil bli nådd.

• Enda færre, bare seks prosent, tror at FNs 17 bærekraftsmål som helhet vil bli nådd innen 2030. Også her sier to av tre seg uenige i at målene vil bli nådd.

• Derimot sier godt over halvparten av de spurte (54 prosent) seg enig i at norsk bistand er viktig for å nå bærekraftsmålene.

LES MER: Global bistand fordoblet

Norad: Bistand virker

– Det positive er at veldig mange ser at norsk bistand faktisk hjelper i kampen for å skape bærekraftig utvikling, sier Norad-direktør Jon Lomøy.

Mindre fornøyd er han med at såpass få at tror verden vil nå FNs bærekraftsmål i 2030, til tross for at verden i 2015 maktet å overoppfylle tusenårsmålet om å halvere antallet fattige.

– De siste tiårenes store framgang i kampen mot fattigdom er ikke godt nok kjent blant folk flest. Nyhetsdekningen fra fattige land handler mye om krig og katastrofer, mens mediene underkommuniserer langsiktige trender om at færre barn dør og at flere får skolegang, og at folk lever lenger og at det blir færre fattige, påpeker Lomøy.

LES MER: Kamp om britisk bistand

Minst 15 kroner dagen

Høsten 2015 ble verdens ledere enige om en storstilt plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Av 17 hovedmål og 169 delmål, pekte ett seg ut som spesielt ambisiøst: «Utrydde alle former for fattigdom i hele verden innen 2030».

I praksis er det snakk om å utrydde all ekstrem fattigdom, definert som at alle skal ha over 1,90 dollar (rundt 15 kroner) om dagen å leve for.

– Dette er et ambisiøst mål, men fullt mulig å oppnå. Det gjelder også de øvrige bærekraftsmålene. For å lykkes kreves det imidlertid en ekstraordinær innsats, både i de rike landene og i de fattige landene. Det holder ikke å fortsette med «business as usual», advarer Norad-direktør Jon Lomøy.

LES MER: Urealistisk, men viktig om bistand

Lav kunnskap om utvikling?

En av Norges fremste utviklingseksperter, professor Dan Banik, er ikke så overrasket over den relativt svake troen i befolkningen på at verdenssamfunnet skal makte å utrydde ekstrem fattigdom i løpet av de 12 neste årene.

– Antagelig er ikke det norske folk godt nok oppdatert innenfor nyere forskning om utvikling og kamp mot fattigdom. Det skjer utrolig mye positivt, med godt dokumenterte resultater blant annet om hvordan langsiktig bistand har bidratt til at mange land har skapt økonomisk vekst og er blitt mer selvstendige, sier Banik, forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

I likhet med Lomøy tror Banik at negativt vinklet mediedekning er en del av forklaringen, med stor oppmerksomhet om korrupsjon og andre skandaler knyttet til bistand, men mindre om de langsiktige og positive trendene i kampen mot fattigdom.

LES MER: Bistand hjelper Norge?

Treg start for FN-målene

Drøye to år etter at FNs 17 bærekraftsmål ble satt ut i livet, mener Banik de har fått en litt treg start.

– Man er kommet i gang, men det går altfor sakte fram. Land som Kina, India og Rwanda har vært flinke til å artikulere sine visjoner og skape stor aktivitet, mens eksempelvis et fattig land som Malawi og flere latinamerikanske land knapt er kommet i gang i det hele tatt. Og gjennomgående er det altfor lav kunnskap i befolkningen og blant beslutningstakere om hva bærekraftsmålene går ut på, også i nordiske land.

– Er det realistisk å klare å utrydde fattigdom innen 2030?

– Det er fullt mulig, men mye skal til for å komme i mål. Det avhenger også av hvordan vi hanskes med faktorer som krig og konflikt, natur- og miljøkatastrofer, matproduksjon og evnen til å skape jobber, sier Dan Banik.

LES MER: Mer egennytte i bistand

Ulikhet første prioritet

I en undersøkelse fra OECD og organisasjonen New America, er forskere spurt om i hvilken rekkefølge de 17 bærekraftsmålene bør prioriteres for å få best resultater. Øverst plasserer de mål 10 om å redusere ulikhet, deretter mål 1 om å utrydde fattigdom, og så mål 5 om likestilling og å styrke jenters og kvinners stilling.

– Uten å redusere økende ulikheter får vi ikke gjort noe med ekstrem fattigdom, og økt likhet mellom kjønnene er viktig for å nå de fleste målene, sier Banik.

Han frykter en trend der viktige land som USA og Australia nå kan dra andre med seg i bistandskutt, noe som vil true finansiering av en bærekraftig utvikling. I så fall blir det en svært krevende oppgave for myndigheter i fattige land å fylle dette hullet gjennom mer effektiv skatteinnkreving og økte inntekter fra privat næringsvirksomhet.

LES MER: Trump truer positiv trend

Klarte viktig tusenårsmål

Daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø minner om at mange trakk oppgitt på smilebåndet da verdenssamfunnet i år 2000 bestemte seg for å halvere antallet fattige innen 2015:

– Mange trodde en så stor endring var helt urealistisk, men med god hjelp av Kinas eventyrlige vekst ble målet nådd. Vi har en god mulighet til å nå 2030-målet også, men det vil kreve en stor og samstemt innsats, understreker hun.