Nyheter

Barberer bistand til FN

Som opposisjonspolitiker var Frp-lederen svært kritisk til FN. ­
I finansminister Siv Jensens statsbudsjett kuttes det i støtten til FNs 
langsiktige utviklingsarbeid.

I Utenriksdepartementets budsjett gjør de blåblå et poeng av at Norge betaler mye til FN. I kapitlet om norsk støtte til Utviklingsfondet (UNDP) skriver utenriksminister Børge Brendes (H) departement:

«(...) det er problematisk at det norske kjernebidraget over flere år har vært vesentlig høyere enn andre givere.»

Høyt nivå

Kjernebidrag er frie midler. Norge betaler også øremerkede penger til FN-organisasjoner. Ser man på tallene som UD presenterer, har den norske støtten til FNs langsiktige utviklingsarbeid gått ned de siste årene: 4,395 milliarder kroner i 2014, 3,525 milliarder i år og forslaget for neste år ligger på 3,413 milliarder.

I organisasjonen FN-Sambandet liker man ikke at regjeringen tar midler fra langsiktig bistand til FN for å få penger til humanitær hjelp.

– Norge må holde et høyt nivå på kjernebidragene, mener assisterende generalsekretær Rune Arctander.

Han påpeker at når flere FN-organisasjoner får like mye neste år som i år, så er det defacto et kutt. For både prisstigning og valutaendringer svekker bidraget.

LES OGSÅ: Norge forlater diktator

Ødeleggende FN-spor

Fremskrittspartiet har i en årrekke rettet sterk kritikk mot FN – en kritikk som ble møtt med denne formuleringen fra de rødgrønne i styringsplattformen Soria Moria II fra 2009:

«Regjeringen vil støtte opp om en FN-ledet verdensorden», skrev Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

To år tidligere gikk partileder Siv Jensen på talerstolen under et landstyremøte i Frp og leverte følgende utfall mot FN:

– Si meg, hva har FN egentlig gjort for verdensfreden? Det konsekvente FN-sporet har snarere ofte fungert som et ødeleggende organ for verdensfreden. Korrupsjon og skandaler til tross, venstresiden fortsetter å pøse på med mer ukritisk støtte.

LES OGSÅ: Fattige land får regningen

En hellig ku

Våren 2010 la Norad fram en evalueringsrapport som blant annet kritiserte FN for ikke å levere effektiv bistand. Frps daværende utenrikspolitiske talsmann på Stortinget, Morten Høglund, filleristet den rødgrønne regjeringen for den sterke viljen til å støtte opp om FN:

– Norge kan ikke fortsette å øke sitt bidrag hvert eneste år når FN ifølge rapporten er dårlige på å levere resultater. Her mener jeg den rødgrønne regjeringen er naiv. De har sett på FN som en hellig ku, som det ikke har vært politisk korrekt å kritisere. Det må bli slutt på denne strutsepolitikken, sa han til partiavisen Fremskritt.

I dag er Morten Høglund Frps statssekretær i Utenriksdepartementet.

Følge etter

I gjennomgangen av støtten til de ulike FN-organisasjonene påpeker Utenriksdepartementet at Norge er blant de aller største giverne:

«Norge var i 2014 UNDPs tredje største giver totalt, og største bidragsyter av kjernemidler.»

På spørsmål fra Vårt Land om hvorfor det er «problematisk at det norske kjernebidraget over flere år har vært vesentlig høyere enn andre givere», svarer utenriksminister Brende følgende i en e-post:

– Norge er med dette budsjettet fortsatt den største giveren av kjernebidrag til UNDP. Vi ønsker å signalisere at flere bør følge etter.

Selv om Norge kutter i støtten til FNs langsiktige utviklingsarbeid, sier Brende at de samlede bevilgningene til FN ikke går ned:

LES OGSÅ: De fattiges penger

Mer til FN

– Vårt Land har ikke tatt med den økte, humanitære støtten på én milliard i dette regnestykket. At det er 100 millioner mindre fra 2015 til 2016, som det vises til i regnestykket, er bare en del av sannheten. Når det humanitære budsjettet øker med en milliard vil viktige deler av dette gå til de samme FN-organisasjonene.

FN-Sambandet er glad for denne satsingen, men ber Brende om å opprettholde støtten til langsiktig bistand.

– FN må få mer frie midler for å kunne løse de store, globale utfordringene, sier Arctander.

Brende er mer opptatt av den samlede summen:

– At noen forsøker å fremstille det største bistandsbudsjettet noensinne, på 33,6 milliarder kroner, og som utgjør én prosent av BNI, som kutt, bør falle på sin egen urimelighet.

LES ALT OM STATSBUDSJETTET HER

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter