Bakkevig prises for dialog og rettferd

– Pristildelingen oppleves som en stor ære. Gunnar Sønsteby er et ikon i kampen mot tyskerne, mot undertrykkelse og for et fritt, demokratisk Norge, sier Bakkevig.

– Hva har du til felles med den nå avdøde motstandsmannen fra 2. verdenskrig?

– Jeg håper jeg har den samme nidkjærhet for demokrati og kamp mot undertrykkelse. Og gjennom det hele: Respekten for menneskets verd.

Frihet, apartheid og forsoning

– Hva er juryens begrunnelse for tildelingen av årets Gunnar Sønsteby-pris til deg?

– Jeg var aktiv i kampen for frihet og slutt på apartheid i Sør-Afrika. Arbeidet for å tilrettelegge samtaler mellom religiøse ledere i Midtøsten blir fremhevet av juryen. Det er krevende å prøve å skape forsoning mellom folkegrupper som er i kontinuerlig strid med hverandre. Jeg tror også det kan ha spilt inn at jeg tydelig har begrunnet behovet for endring av forholdet mellom kirke og stat med at vi er et samfunn hvor alle, uansett livssyn, skal ha like rettigheter.

– Hva mener du er verdenssamfunnets største utfordring ved inngangen til et nytt år?

– Det er klima og fred. Nei, forresten, jeg er realist og sier redusert voldsbruk i stedet for fred.

LES MER: Bakkevig sammenlikner jødiske bosettere med IS

Har aldri vært pasifist

– Du var i yngre år av mange oppfattet som pasifist og du var en med på å dra i gang Nei til atomvåpen. Nå får du en pris som det i statuttene står skal gis til en person «har fremstått som en modig forsvarer av de grunnleggende verdier i vårt demokrati, herunder holdt forsvarsviljen levende og bidratt til at vårt forsvar trygger landets frihet og uavhengighet». Oppleves du det som litt paradoksalt?

– Det er riktig at jeg som ung hadde problemer med å gå inn i Norges forsvar fordi dette var en del av Natos atomvåpen-strategi. Men jeg har aldri vært pasifist eller i tvil om at Norge trenger et forsvar. Jeg vokste opp med en far og to onkler som på ulike måter var med i motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig. Det var og er helt uaktuelt å avvise muligheten for væpnet motstand mot okkupasjon og undertrykkelse.

LES MER: «Kirken er ingen aktivistorganisasjon»

– Litt mindre daglig prest

– Det er ditt internasjonale engasjement som blir vektlagt i juryens begrunnelse. Har du fått tid til å være «alminnelig prest»?

– Jeg har vært sokneprest på Røa og ivaretar med glede mitt ansvar som prost i Vestre Aker. Jeg er litt mindre daglig prest enn de fleste andre proster, men jeg har god kontakt med alminnelig norsk presteliv.

– Hvordan har du opplevd pendlingen mellom lokalmenigheten og internasjonale arenaer?

– Jeg er veldig glad i akkurat den vekselvirkningen. Det er to typer hverdagsvirkelighet som jeg ønsker å holde fast i: Nærkontakten med mennesker i mitt eget norske menighets- og samfunnsliv, og kontakten med mennesker som lever under helt andre forhold og kjemper for fred og forsoning.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Kirken må snakke om Gud

– Hva mener du er Den norske kirkes største utfordring ved starten av år 2016?

– Å få en god inngang til de endringer som inntrer fra 1. januar 2017. Dette blir et forberedelsesår. Debatten om vigsel for likekjønnede skal avsluttes med en god liturgi. Så skal vi begynne å samle Den norske kirke til en organisasjon med én arbeidsgiverlinje, og én, felles strategi. Men, mitt første og største ønske er at Den norske kirke taler tydelig og klart om Gud i den offentlige samtale. Vi er flinke til å snakke om mange andre ting. Kirken skal først og sist kjennes ved at den deler ut Guds nåde, svarer Trond Bakkevig.

Nyheten om hvem som i år mottar Gunnar Sønstebys pris ble offentliggjort på en pressekonferanse Akershus festning fredag morgen. Det var innstillingskomiteens leder, tidligere forsvarssjef Harald Sunde, som offentliggjorde at årets prisvinnere er Deeyah Khan og Trond Bakkevig.

Gunnar Sønstebys Minnefond etablert i 2013, for å hedre Gunnar Sønstebys livsgjerning, samt bidra til å videreføre hans engasjement. En viktig del av minnefondets virksomhet, er at det hvert år skal deles ut en pris i Gunnar Sønstebys navn. Prisen ble første gang utdelt i januar 2015, til journalisten Kristin Solberg og pressemannen Per Edgar Kokkvold.

Menneskerettighetsaktivist og filmregissør.

Deeyah Khan (38), som mottar årets pris sammen med prost Trond Bakkevig, er kjent som sanger, menneskerettighetsaktivist og filmregissør.

I begrunnelsen for pristildelingen påpekes det at markerte seg tidlig og sterkt i det norske samfunnsbildet, både som sanger og forsvarer av grunnleggende menneskerettigheter. «Deeyah Kahn ble allerede som tenåring en uredd stemme som tok opp tvangsekteskap, vold og undertrykkelse i det pakistanske miljøet i Oslo. Reaksjonene mot hennes klare tale var så sterke at hun som 17-åring valgte å flytte til London for å slippe unna trusler og trakassering fra norsk-pakistanske menn», skriver Gunnar Sønstebys Minnefond.

Deeyah Khans siste dokumentarfilm «Jihad, hellige krigere» fra 2015, søker svar på hvorfor så mange unge europeere lar seg rekruttere til IS.