Kirke

Avviser oppmykning i dåpssyn

– Å anerkjenne barnedåpen vil gå på bekostning av det vi har sett i Guds ord, fastslår Pinsebevegelsens øverste leder.

– Det Hegertun står for er ikke det normale i pinsebevegelsen. Han bringer fram elementer som er interessante, men jeg tror pinsebevegelsen står på det ­synet man alltid har hatt. Hos oss handler det først om tro, så dåp. Og vi tror ikke at det er frelse i dåpen, sier Sigmund Kristoffersen. Han er leder for Pinse­bevegelsens lederråd, og dermed kirkesamfunnets øverste leder.

Kristoffersen er representert i styret i Norges Kristne Råd, og var selv til stede da pinsevenn og MF-professor Terje Hegertun holdt sin forelesning om dåp under rådsmøtet 21. mars. Her utfordret Hegertun kirke­ledere med baptistisk dåpssyn til å anerkjenne barnedåpen som kristen dåp.

LES OGSÅ: Pinse-nestor: – På tide å anerkjenne hverandres dåpssyn

Respekterer andres syn

Men Kristoffersen kan ikke se for seg at pinsebevegelsen vil kunne anerkjenne barnedåpen.

– Det vil gå på bekostning av det vi har sett i Guds ord. For oss vil det være vanskelig å akseptere­ barnedåp og likestille den med troende dåp. Men det er mange pinsemenigheter der man kan være medlem uten å være troende døpt.

– Er du enig i at det finnes noe som forener barnedåp og troende dåp?

– Jeg har vanskelig for å se det. Det kan være at jeg ikke helt har forstått hva Hegertun mener. Men når man lærer at det er frelse i dåpen, og når Bibelen lærer dåp med full neddykkelse, kan jeg ikke se at det kan forenes med vårt syn. Derimot er det en helt annen ting å respektere andres syn, svarer Kristoffersen,­ som stenger døren også for framtiden:

– Det er ingen tilnærming i pinsebevegelsen.

- Kan enkeltmenigheter i Pinse­bevegelsen ha et annet syn på dåp?

– Nei. Det man forplikter seg på er at man praktiserer det dåpssynet pinsebevegelsen står for. At noen er i tvil underveis og ser ulike nyanser, det er noe helt annet.

LES OGSÅ: Her samles Luther-inspirerte pinsevenner

Forsiktig tilnærming

Også den karismatiske frimenigheten Oslo Kristne Senter (OKS), som har åtte avdelinger på ulike steder i Norge, er medlem av Norges Kristne Råd. De står nær Pinsebevegelsen i teologi, også hva dåpssynet angår. Ingen av menighetene i OKS krever dåp for å være medlem.

I møte med personer som er barnedøpt, forteller hovedpastor Thomas Åleskjær at menigheten ikke vil presse noen til å trosse sin egen samvittighet.

– Kan det vært aktuelt for dere å anerkjenne barnedåpen som gyldig?

– I utgangspunktet nei, vi ville ikke det. Men vi vil heller ikke aktivt forkaste barnedåpen og forsøke å overbevise mennesker­ om at dåpen deres er ugyldig. Vi prøver å vise hensyn til den overbevisningen folk har. I den grad jeg tenker at vi vil prøve å endre noens dåpssyn så må det være basert på nysgjerrighet og ­appetitt fra vedkommende, ikke at vi offensivt og aggressivt prøver­ å selge det inn.

I likhet med andre læresetninger er Åleskjær opptatt av at menigheten må våge å stå for sin egen overbevisning og samtidig ha respekt for at mennesker i forsamlingen tenker annerledes.

En annen tone

Fra et luthersk ståsted kalles det gjendåp når barnedøpte lar seg døpe på nytt. Bruker dere dette uttrykket?

– Nei, det ville vi ikke. Vi bruker betegnelsen troendes dåp. Når noen blir døpt vil vi ikke være redde for å si at dette er første gang de blir døpt som troende. Samtidig behøver vi ikke gjøre et stort poeng ut av at «nå forkaster du barnedåpen din».

OKS har samme syn på dåp som da menigheten ble grunnlagt i 1985. Likevel snakker man annerledes om dåp enn tidligere, forteller Åleskjær.

– I våre kretser har vi en historie der man har snakket nedlatende om andres dåpssyn. Den oppvoksende generasjonen av ledere er blitt vant til å samarbeide og omgås andre tett. Jeg tror hele tonen og atmosfæren har endret seg og at denne type samtaler er mye enklere nå enn tidligere, mener Thomas Åleskjær.

‘Kommet nærmere’

Generalsekretær i NKR, Erhard Hermansen, forteller at det var en god og respektfull samtale omkring temaet da Terje Hegertun holdt innlegg på rådsmøtet.

– Hvorfor har dere invitert til denne samtalen?

– NKR skal være en arena for dialog om ulike spørsmål. Vi er opptatt av å lære av hverandre og hverandres tradisjoner, sier Hermansen.

– Håper du man oppnår en gjensidig anerkjennelse på tvers av ulike syn?

– Jeg deler Hegertuns tanker. Formelt og uformelt har kirkene lenge vært involvert i tverrkirkelige samtaler om dåpen. Jeg opplever at vi er kommet nærmere hverandre i en teologisk forståelse av hva dåpen handler om, at vi er på et punkt der vi møter hverandre veldig godt og at det er stor vilje til dialog. Det var veldig gode tilbakemeldinger på hans foredrag. Det sier litt om klimaet og hvordan folk tenker.

– Er det et stort problem at man ikke anerkjenner hverandres syn?

– Nei. Man er på et helt annet sted enn for noen tiår siden. Da var man mye mer opptatt av skillelinjene, sier Hermansen.

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke