Nyheter

Avtalen som kan koste Norge dyrt

Regjeringen vil gi internasjonale selskaper mulighet til å saksøke Norge for manglende ­profitt. Strengere regler på helse, miljø og sikkerhet kan bli lagt vekk.

Helseminister Bent Høie (H) vil ha nøytrale sigarett- og snuspakker. Det vil ikke de multinasjonale tobakkselskapene vite av; de mister viktig merkevarebygging.

Dersom Solberg-regjeringen får vedtatt forslaget om å inngå investeringsavtaler med andre land, såkalte bilaterale investeringsavtaler (se faktaboks), kan tobakksprodusentene saksøke Norge fordi nøytrale pakker gjør at de taper inntekter. De blåblå sier investeringsavtaler skal trygge norske investeringer i utlandet. Baksiden er at avtalene kan koste Norge dyrt.

Søksmålene er spesielt ventet å dukke opp på områder som helse, miljø, sikkerhet og arbeidslivsrettigheter.

– Nedtrapping eller omlegging av oljeproduksjonen er ett annet område. Dersom Norge deler ut konsesjoner for nye oljefelt til utenlandske selskaper, men så trekker disse tilbake på grunn av miljøhensyn, kan Norge bli saksøkt, sier Lise Rødland, nestleder i Attac.

LES MER: – Få vinner fram i rettssalen, sier Mæland

Ingen røykelov?

Stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete (Sp) bruker røykeloven som ett eksempel på et viktig vedtak som sannsynligvis ikke ville gått gjennom med bilaterale investeringsavtaler.

– Philip Morris prøvde seg på søksmål mot Norge den gangen røykeloven ble innført, men kom ingen vei med det. Men det er usikkert hva som hadde skjedd hvis saken ble ført for en internasjonal tvistedomstol.

Saksøkingsmuligheten gjelder ny politikk, og har ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at selskaper ikke vil kunne saksøke Norge for reguleringer innført før avtalen settes i gang.

Australia og Uruguay er eksempler på land som har blitt saksøkt etter å ha innført nye regler om merking av røykpakker.

Størrelsen på erstatningskravene varierer. Fellesnevneren er at de gjennomgående er svært høye:

– Slike søksmål kan kreve erstatninger for alt fra 30-40 millioner kroner, og opp til flere milliarder, sier professor Ole Kristian Fauchald. Han forsker på internasjonal investeringsrett ved Universitetet i Oslo.

Søksmålene vil også forventes å komme på alle mulig tenkelige politiske områder, sier Rødland i Attac.

– Alt som forandrer bedriftenes forutsetninger for å tjene penger i Norge, vil gi dem grunn til å kreve erstatning.

LES MER: – Snus skaper sult, så slutt med det!

Kritiske høringssvar

Norge har også tidligere inngått denne typen investeringsavtaler, men ikke siden midten av 90-tallet. Det nye blåblå forslaget har satt sinnene i kok hos en rekke norske organisasjoner og enkeltpersoner. Høringsfristen skulle opprinnelig gått ut i dag, men er utsatt en måned på grunn av sterkt press.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ingen fordeler

Heidi Lundeberg, koordinator i Handelskampanjen, har vært med på å utarbeide en høringsuttalelse. Hun ser ingen fordeler med å innføre avtalene.

– Slike avtaler er laget for at private selskap skal kunne tjene enda mer. Er du aksjeeier eller direktør i selskapene drar du nytte av det. Offentligheten derimot, har ingenting å vinne på dette, sier Lundeberg.

Ifølge Rødland i Attac vet nordmenn flest lite om hva avtalene vil medføre, men hun «merkerat folk blir litt forbannet» når hun er ute og foredrar om emnet.

Vanskelig å snu

– De reagerer på at de ikke har fått nok informasjon. De ser at dette vil bli vanskelig å snu om det først går gjennom, sier Rødland.

Hun viser til at hvis Norge ombestemmer seg, og sier opp avtalene, vil de likevel gjelde i 15 år.

– Går dette igjennom må det derfor uansett gjennom fire ulike regjeringer som bare må føye seg etter avtalen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter