Avspark for storstilt dugnad om livssyn

Mandag markerer et storseminar på Nasjonalbiblioteket selve startskuddet for en stortingsmelding utenom det vanlige: Meldingen skal utmeisle prinsipper for en ny trospolitikk i det flerkulturelle Norge.

Arbeidet skal i hovedsak skje andre steder enn ved byråkratbord:

– Det grunnleggende for oss er å få flest mulig aktører med inn i en samtale. Også de som til daglig ikke får mest oppmerksomhet, inviteres med, varsler Helleland.

Forarbeidet til meldingen skal altså by på møteplasser om livssyn. Men det viktigste er likefullt sluttproduktet: En ny trospolitikk for landet. Finalen er at stortingsmeldingen blir politisk behandlet og avklart gjennom flertall i Stortinget.

Da kan stridssaker som dette være grundig avklart: Mulighet for religiøse klesplagg til offentlig uniform. Hva slags livssynstjenester beboere får møte i offentlige institusjoner. Og den årlige slageren – er det i orden med skolegudstjenester før jul?

– Når Stortinget åpner i høst, tar jeg et initiativ overfor de politiske partiene. Det er viktig at alle partier blir involvert i det kommende arbeidet. Jeg håper partiene kan bidra til debatten i fellesskap, forklarer Helleland.

LES OGSÅ: Hele Molde har meldt seg ut av kirken

Avgjørende år

Men året som kommer blir avgjørende for livssynspolitikken også på andre felt: Parallelt med «den store livssynssamtalen» jobber Kulturdepartementet nemlig med helt nytt lovverk for tros- og livssynssamfunn. Opplegget skal sendes på høring neste år.

Dette handler om nye paragrafer for «de harde» rammene. I praksis kan det bli en thriller for Den norske kirke, frikirker, islamske samfunn og alle andre aktører på tros-og livssynsfeltet. Loven vil nemlig handle om den fremtidige, offentlige pengestøtten.

– I Frankrike og Sverige har man hatt en dramatisk utvikling, fordi man ikke har diskutert «elefanten i rommet»

Penger – og prinsipper

To parallelle løp, altså, der startskuddet for selve livssynsdebatten går kommende mandag.

– Du ville utrede trospolitikk i form av en dialog: Hvem er det du vil ha til å delta i samtalen?

– Det er kort og godt alle. For absolutt alle har et ansvar for å møte de utfordringene som står foran oss på en god måte. På dette feltet er det ikke sånn at ‹dette går jo helt fint».

LES OGSÅ: Venstre vil krympe støtten til trossamfunn

Elefanten

Da tenker Helleland særlig på integreringsutfordringene. Og nevner Frankrike og «Forstads-Sverige» som eksempler på at man ikke har vært føre var der livssyn og skikker fra nytilflyttede møter landets tradisjonelle.

– Der har man hatt en dramatisk utvikling, fordi man ikke har diskutert «elefanten i rommet», påpeker Helleland.

Nettopp den fellen vil ikke Helleland at vi skal gå i. I det kommende livssynsarbeidet vil hun vil ha opp og frem de konfliktfeltene der vårt lovverk med klassiske friheter møter nyankomnes forventninger og religion.

Nok en elitedebatt?

Under mandagens storseminar blir det innledninger av statsråden selv, toppfolk innenfor kirke- og trosliv, politikere, forskere og debattanter. Men Helleland håper på at samtaledugnaden kan by på et variert utvalg av møteplasser:

– Det kan være debattmøter. Det kan være møter mellom ledere av ulike trossamfunn, det kan være andre arrangementer. Vi har planer, og jeg kan ikke røpe alt ennå.

– Hvordan vil du unngå at dette blir nok en elitedebatt?

– Vi håper at aktører kan få til utadrettede aktiviteter. Det viktige er at dialogen pågår i det offentlige rom.

LES OGSÅ: Slik vil SV gjøre Norge mer sekulært

Til Jordan

Selv reiser Helleland snart til Jordan for å lære. Hun skal treffe biskop Munib Younan i Den lutherske kirken og hente erfaringer fra økumenisk arbeid.

– Der virker mange trossamfunn på et lite område og samarbeider godt. Vi skal ha et møte, der de skal fortelle hvordan det går an å leve sammen i et brennende hjørne av verden.

Den store, livssynspolitiske utredningen fra Stålsett-utvalget i januar 2013, staket opp åtte prinsipper for livssynspolitikk, men tok også opp en rekke «hverdagstemaer»: Vigsel, religiøs mat ved institusjoner, turban i politiet og hvor lovlig er det egentlig med skolegudstjenester?

– Skal livssynsmeldingen din bli en «oppslagsbok» som besvarer det meste?

– Det å få prinsipper på plass er det viktigste. Men det er landets nasjonalforsamling som til slutt må avgjøre verdigrunnlaget som skal ligge i bunn.

– Vil til slutt en forelder eller en usikker rektor føle seg sikre på om skolens julegudstjeneste er lov eller ei?

– Jeg håper de kan være klokere og tryggere i sine valg. Det er målet. Det går an å finne balansen, uten konfrontasjon og med forståelse for hverandre.

Hastesaker

Allerede før arbeidet starter har hastesaker presset seg inn fra sidelinja. Ved behandlingen av integreringsmeldingen etterspurte Stortinget avklaringer om eksempelvis egen norsk imamutdanning og utenlandsk finansiering av moskeer. Dessuten vedtok Stortinget SVs utredningsforslag om å trekke pengestøtte ved lovbrudd og «andre alvorlige forhold» i et trossamfunn.

– Er det i det hele tatt mulig å føre kontroll med indre forhold i et trossamfunn?

– Vi har i alle fall vært tydelige på at forhold som gjelder barn skal norsk lov gjelde. Denne biten vil vi være veldig oppmerksom på.

LES OGSÅ: Stortinget vil strupe intolerante trossamfunn

Kirken i Grunnloven

Den norske kirke har ennå en forrang i Grunnlovens paragraf 16, selv om andre trossamfunn skal «likebehandles». Men Stortinget har vedtatt at Den norske kirke fra årsskiftet skal være herre i eget hus, selv om viktige finansieringsspørsmål ikke er avklart.

Etter at Den norske kirke nylig lanserte elektronisk inn og utmelding, kom spørsmålet igjen: Hvorfor skal andre trossamfunn få beregnet sin støtte ut fra totalsummen til Den norske kirke.

– Det er nok noen som ikke forstår denne logikken, og det er interessant å følge dagens debatt. Regjeringen har ikke konkludert, men kommer til å gjennomgå støttesystemet. Mange partier vil trolig få behandlet tematikken på sine landsmøter neste vår.

– Er det ikke prinsipielt betenkelig at Den norske kirke skal sette standarden for tilskudd til andre trossamfunn?

– Utgangspunktet vårt er at vi skal likebehandle alle. Samtidig har folkekirken en særstilling i Grunnloven. Det er disse to hensynene vi skal ivareta. Jeg tror også mitt eget parti vil ha sterke meninger om dette.

Krympe støtte

– Ja, i ditt eget parti meldte jo ungdomslederen seg inn i folkekirken, fordi økt antall medlemskap ville redusere støtten til andre trossamfunn?

– Vårt svar til Unge Høyre var at nettopp det vi jobber med nå, er å finne en ordning som har legitimitet i befolkningen.

– Venstre og SV vil begge redusere de samlede utgiftene til trossektoren. Er det realistisk med dagens nivå på livssynsstøtten fremover?

– Det kan jeg ikke svare på. Men nivået er høyt sammenlignet med andre land som vi kan sammenligne oss med.

– Forgjengeren din oppfordret kirken til å tenke mer egenfinansiering?

– Vi må holde alle muligheter åpne. Vi har hatt en raus finansiering frem til nå. Og så vet vi jo at den offentlige pengesekken ikke blir større, fordi det er mange gode formål. Det er ikke dumt å ta et ansvar for å styrke egne budsjetter.