Nyheter

Åtte trender som truer matfatet

Somalias norsk-somaliske statsminister slår alarm: På to døgn sultet 110 personer i hjel i én region landet. Flere trender kan true verdens matsikkerhet de neste tiårene.

Bilde 1 av 3

Somalias ferske statsminister Hassan Ali Khaire har bakgrunn fra Flyktninghjelpen, og går rett inn i en omfattende humanitær krise med matmangel og sult i det konflikt- og tørkerammede landet. Før helgen fikk han rapport om 110 døde av sult på 48 timer, bare i den sørvestlige Bay-regionen.

FN anslår at 5 millioner mennesker på Afrikas Horn trenger nødhjelp. I tillegg til Somalia advares det om sultkatastrofe i stor skala i Sør-Sudan og Jemen. Områder i Nigeria, Etiopia og Kenya er også utsatt.

LES MER: Norge gir ekstra

Tørke og konflikt

Felles for mange av de rammede landene er kombinasjonen tørke, konflikt og rask folkevekst. Nå trekker en ny rapport fra FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) fram en rekke trender og utfordringer som må håndteres dersom verden skal ha det minste håp om å nå visjonen om «en verden fri for sult og feilernæring.

– Rundt 795 millioner mennesker lider fremdeles av sult, og mer enn to milliarder av mangel på mikronæringsstoffer eller former for overernæring. I tillegg settes den globale matsikkerheten i fare på grunn av klimaendringer og et økende press på naturressursene, som begge er en trussel mot bærekraftige matsystemer. Naturens tålegrenser kan meget vel bli overtrådt, dersom dagens trender fortsetter, advarer FAO i rapporten The Future of Food and Agriculture, Trends and Challenges.

Trend 1: Folkevekst, urbanisering og aldring

Selv om den globale folkeveksten er i ferd med å avta, står Afrika og Sør-Asia og verdens byer foran kraftig folkevekst. Asia og Afrika kan komme til å huse 9 milliarder av en anslått verdensbefolkning på 11 milliarder i 2100. Det vil legge enormt press i disse regionene, og kan presse fram både konflikter og flukt til andre verdensdeler. Andre deler av verden vil slite med en aldrende og mindre produktiv befolkning.

LES MER: Titalls millioner sultne til sengs

Trend 2: Global økonomisk vekst

Den økonomiske veksten i verden ventes å avta. Fattige land vil ha prosentmessig sterkest vekst, men selv i 2050 viser et forventet scenario at gjennomsnittlig inntekt i lav- og mellominntektsland bare vil være 16 prosent av de som bor i rike land. Det kreves årlige investeringer innen jordbruk og sosial beskyttelse på 2.250 milliarder kroner, utover dagens nivå, for å nå FN-målet om å utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2030.

LES MER: Kan fortsatt redde barn

Trend 3: Økt konkurranse om naturressursene

Nesten halvparten av skogen som dekket jorden er borte. Grunnvannet tappes og det biologiske mangfoldet tynnes ut. Høyt forbruk av fossilt drivstoff slipper millioner av tonn med klimagasser ut i atmosfæren, mens produksjon av biodrivstoff betyr økt konkurranse med matjord. Også konkurransen om vannressursene øker: FAO anslår at veksten i landbruksjord med mulighet for irrigasjon bare vil øke med beskjedne en kvart prosent årlig.

Trend 4: Klimaendringer

Klimagassutslippene fra landbruk har doblet seg på 50 år, og utgjør nå rundt 21 prosent av de totale utslippene. Klimaendringene, inklusive mer ekstremvær med tørke og flom, vil sannsynligvis svekke avlingene og dermed matsikkerheten, samt true kvaliteten på det som dyrkes.

LES MER: Sjøen som krympet 90 prosent

Trend 5: Jordbruksproduktivitet og innovasjon

Jordbruksproduksjonen har tredoblet seg siden 1950, og må økes med ytterligere 50 prosent for å fø 9,7 milliarder mennesker i 2050. I Afrika og Sør-Asia trengs mer enn en dobling, på grunn av sterk folkevekst. Ut fra historisk vekst er dette fullt mulig, men mye effektivitetsøkning er tatt ut. Produksjonsveksten går nå saktere «på grunn av klimaendringer, så det kan bli vanskelig å opprettholde historisk produksjonsvekst».

Trend 6: Grenseoverskridende skadedyr og sykdom

Globaliseringen øker spredningen av skadedyr og sykdommer som rammer planter og dyr, parallelt med økning av antimikrobiell resistens som truer menneskers helse. Hver dag dør nå rundt 2.000 mennesker av infeksjoner som er resistente mot antibiotika og andre medisiner.

Trend 7: Konflikter, kriser og naturkatastrofer

Rundt halvparten av verdens fattige lever nå i skjøre og/eller konfliktfylte stater, opp fra en femtedel i 1990. Matmangelen herjer mest i land i pågående eller nylig avsluttet konflikt, ofte preget av fysiske ødeleggelser og plyndring av avlinger, husdyr og matvarereserver. Rekruttering til væpnede styrker skaper flukt og tapper arbeidsressurser fra jordbruket. Samtidig har naturkatastrofer økt i omfang de siste 30 år, og mer ekstreme værhendelser ventes å føre til økt migrasjon og enda større globalt behov for humanitær assistanse.

LES MER: Kriseland vil ha ny hovedstad

Trend 8: Fattigdom, ulikhet og matvareusikkerhet

Selv om 700 millioner ekstremt fattige innebærer en klar nedgang globalt, er det nå flere ekstremt fattige i Afrika sør for Sahara enn i 1990. Inntekt og forbruk per person i fattige og mellominntektsland har de siste 25 årene ligget stabilt på under 10 prosent av nivået i rike land. Bare Kina har tatt store sprang, til et nivå på 30 prosent av høyinntektsland.

– Hvis trendene forstetter, vil vi ikke nå målet om å utrydde sult innen 2030, er den dystre meldingen fra FAO.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter