Ateistisk psykolog testet kristenlivet

– Jeg jobber med psykisk helse og møter mennesker som har det kjipt. Mange mangler et meningsbærende element i livet sitt. Her synes jeg religion kan gjøre en særdeles god jobb, sier Sondre Risholm Liverød.

Siden 2005 har han jobbet med psykisk helsevern for voksne ved Sørlandet Sykehus, i tillegg til å drive nettstedet «webpsykologen.no». For å temme den «kjepphøye ateisten» i seg selv har Liverød de siste årene oppsøkt et aktivt menighetsliv. Nå er psykologen overbevist om at kirken har noe viktig å komme med.

– Men jeg tror kirken mister en del folk på det med jomfrufødsel og på skarpe moralske skillelinjer, sier han.

LES OGSÅ: Nødvendigheten av å tro

Ville bli ydmyk

Fra ungdomsårene har han definert seg selv som ateist. Så kom han frem til en erkjennelse: Han ville bli mer ydmyk overfor religion.

– Der jeg fungerer dårligst og er mest amper, det er i møte med religion. Jeg har innsett at dette er en dårlig side ved meg selv, der jeg er unyansert og kjepphøy. Dette skjønte jeg til dels fordi kona sparket meg i leggen hver gang jeg begynte å snakke med mennesker om religion. Hun visste hvilken vei det gikk – det ble ofte dårlig stemning, forteller Liverød.

I tillegg har han hatt en genuin nysgjerrighet og interesse for livets store spørsmål. Finnes Gud? Hva er meningen med livet? Hva skjer når vi dør? Liverød ville utforske dette fra et troende og et ikke-troende perspektiv. Derfor ble han med på bibelgruppe, gudstjenester og jevnlige samtaler med en pastor og en prest.

LES OGSÅ: Ateistene vil forhindre at barn blir «utsatt for overtro»

God helseeffekt

I fjor ga Sondre Risholm Liverød ut boken «Psykologens journal». Her forteller han om sine egne tanker og reaksjoner i møte med kirke og menighetsliv.

– Jeg ble positivt overrasket. Jeg har gått inn i menighet med et psykologisk blikk og spurt: Hva er fordelene med religiøse fellesskap? Det er mye medfølelse for andre og man er opptatt av å rette oppmerksomheten bort fra seg selv. I kirker er dette satt i system og kultiveres hver søndag, noe som har en positiv helseeffekt, forteller psykologen.

Med seg til kirken hadde han en lang liste over innvendinger mot Guds eksistens. Finnes egentlig fri vilje? Hvordan kan Gud være god og allmektig når det finnes så mye lidelse?

– Jeg hadde en tanke om at kristne var sårbare og ikke tålte innvendinger. Men ikke bare tålte de det – de hadde hørt innvendingene mine tusen ganger tidligere og var flinke til å svare. Å være uenige var ikke så farlig, det var stimulerende og skapte bedre relasjoner.

LES OGSÅ: – Det er masse ateister og kristne kan enes om

Utilpass

Han fikk høre forkynnelse og deltok i lovsang og samtaler. Noe av det opplevdes som fremmed for psykologen.

– Det er litt som om noen synger en annen melodi enn den du selv synger, eller går i en annen takt. Noen ganger fikk jeg en følelse av at de så på meg som om jeg manglet noe. Andre ganger hadde det nok noe å gjøre med hvordan jeg er som person. Jeg blir utilpass hvis det blir altfor hyggelig. Det er derfor jeg ikke trener crossfit, siden det er altfor positivt samhold der. Jeg føler bare at de undertrykker aggresjon. Hva med alle de kjipe sidene av livet? Det kan være vanskelig i menigheter der folk oftest er blide og hyggelige, sier Risholm Liverød.

Bibelens fortellinger

Selv sier Risholm Liverød at han har gått fra å være en «hardcore ateist» til å bli agnostiker.

– Jeg er ikke lenger 100 prosent sikker på at universet er naturalistisk og at alt kan regnes ut fysisk, sier han.

Det som skiller psykologen fra mange kristne, gjelder for eksempel synet på Bibelen.

– Når jeg leser Bibelen spør jeg: Hva kan jeg lære om å være et menneske sammen med andre mennesker? De beste fortellingene i Bibelen treffer oss uavhengig av tid og sted. Hvis man kaster ut fortellingene bare fordi man ikke tror på Gud, så mister man et mentalt immunforsvar. Vi kan ikke bare overleve i kraft av våre gener. Mytologi bidrar til overlevelse og hjelper oss til å ta de beste valgene.

Han kan likevel ikke tro på at jomfrufødselen faktisk har skjedd, at Jona bodde i en hval, eller at Gud bryr seg om hvem man deler seng med.

– Hvis man skal forstå alt som konkrete hendelser, synes jeg det gjør Gud liten og stusselig. Det hindrer folk i å vokse. Jeg tror for eksempel ikke at noen bygde et Babels tårn som gjorde Gud så forbanna at han klusset til menneskets språk. Men jeg tror hovmod og det å hele tiden skulle utvikle nye ting kan være forbundet med en høy grad av risiko. I vår tid er det aktuelt ved at man forsøker å skape kunstig intelligens.

Trenger eksistensielle samtaler

Som psykolog etterlyser Risholm Liverød flere arenaer der mennesker kan drøfte livets store spørsmål.

– Hvis ikke kirken kan tilby mennesker et miljø der de kan tenke dypt, seriøst og emosjonelt, så havner de istedenfor hos meg i psykisk helsevern, sier Risholm Liverød.

Han tror en oppmykning av bibelsynet, særlig i frikirkelige kretser, kan gjøre kirken mer attraktiv.

– Jeg skulle gjerne sett rom for en mer abstrakt innfallsvinkel. Jeg tror det kunne gjort det attraktivt for flere folk. Jeg har inntrykk av at kirken stadig mister fotfeste og jeg tror det er et stort tap. Noen ganger føler jeg meg litt som en forkynner.

– Hvordan da?

– Jeg er opptatt av at mennesker ikke må bli fanget av Facebook og Twitter, men at de trenger mer meningsbærende innhold. Her synes jeg religion kan gjøre en særdeles god jobb hvis de slutter med alle skillelinjer som ekskluderer. Folk kommer til meg som psykolog fordi de har lite innhold og mening. Når de kommer hit kan vi lese filosofi sammen og snakke om meningen med livet, men man trenger en arena for dette utenfor sykehuset. Det er litt det samme jeg fant i bibelgruppene, men ofte krever de at man må forplikte seg til en del forestillinger man ikke hadde trengt.