Asylsøkeren Reza tapte andre runde i retten

Det er andre gang Reza ikke blir trodd av det norske rettsvesenet. Han tapte også da saken var oppe i tingretten i fjor vår.

– Det er klart vi er skuffet. Vi hadde håpet på et annet utfall, sier sokneprest i Varden menighet, Helge Hansen, til Stavanger Aftenblad.

Varden menigheten, der Reza ble døpt, har støttet afghaneren i kampen for å få opphold i Norge. Sokneprest Hansen var en av dem som vitnet til fordel for Reza i lagmannsretten. Det samme gjorde Stavanger-biskop Erling Pettersen.

Modell for biskopene

Biskopen fortalte at Reza-saken ble brukt som modell da bispemøtet vedtok sin veileder for dåp av asylsøkere som bispemøtet vedtok i slutten av februar.

– Vi har heller problematisert dåp enn å oppfordre til dåp av asylsøkere. Kirken har hele tiden vært tydelig på at vi må sørge for en god, adekvat dåpsopplæring over tid. Et kortkurs er ikke nok. I Reza-saken har det vært tre måneders undervisning og samtaler, noe som er betydelig mer enn en etnisk norsk må gjennom, forklarte biskopen.

LES OGSÅ: Biskop roser omstridt asyl-dåp

Lagmannsretten mener likevel at Reza konverterte for å få opphold i Norge. Siden afghanske konvertitter får opphold i Norge, ville Reza kunne komme tilbake til Norge, hadde han blitt trodd. Det ble han ikke, dermed må han fortsatt være i Kabul der han befinner seg nå.

Ga gale opplysninger

Lagmannsretten legger vekt på at Reza flere ganger ga uriktige opplysninger til utlendingsmyndighetene, blant annet om alder, avreisetidspunkt og fingeravtrykk. Dermed trekkes hans generelle troverdighet i tvil.

«Etter lagmannsrettens syn trekker tidspunktet for Rezas konvertering i retning av at konverteringen er motivert ut fra et ønske om å oppnå beskyttelse. Konverteringen skjedde i tiden mellom UDIs avslag og UNEs behandling av klagen på avslaget. UDI hadde på dette tidspunktet i realiteten vurdert to andre asylgrunnlag … Det gikk om lag et halvt år fra UDIs avslag til konverteringsprosessen i Varden menighet begynte, og deretter gikk det bare noen måneder før Reza lot seg døpe i juni 2011.»

LES OGSÅ: Solberg: Kirken har ikke vetorett i konvertittsaker

Vil fremstå som kristen

Sokneprest Hansen fortalte i lagmannsretten at Rezas motivasjon ikke var asylsøknaden, men at han ble trukket mot personen Jesus og kirken.

– Han fikk et nytt eksistensielt feste i livet. Han erfarte kjærlighet og at han var noe og noen. Min erfaring gjennom hele opplæringsperioden var at han ikke tenkte strategisk, men var opptatt av hvem han ville høre til, sa han.

Retten mener at vitnemålene til sokneprest og biskop trekker i retning av Rezas trosskifte var ekte. Dommerne mener likevel at det er vanskelig å se forskjell på ekte konvertitter og bekvemmelighetskonvertitter for de rundt dem, siden også de som konverterer for å få opphold, ønsker å fremstå som kristne.

«Det må derfor tas utgangspunkt i at utsagn og erklæringer om at asylsøkeren oppfatter og føler det kristne budskap, og aktiv deltakelse i menighetens aktiviteter, vil være felles både for reelle konvertitter og bekvemmelighetskonvertitter,» står det i dommen.

Gir ikke opp

Bente Bergersen som leder støttegruppen for Reza sier til Stavanger Aftenblad at de ikke har tenkt å gi opp kampen for Reza i det norske rettssystemet.

- Det har tatt tid å fordøye dommen. Jeg tror vi tenker på å kjøre saken videre til Høyesterett. Etter det vil vurdere å ta den videre til den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Det er der den hører hjemme. Den har store prinsipielle sider ved seg, sier hun til Aftenbladet.