Nyheter

Asylsøker avvist som misbruker

Etiopisk asylsøker ble svært politisk aktiv i Norge for å sikre seg flyktningstatus, mener Utlendingsnemnda. Høyesterett sier seg enig. NOAS er opprørt.

Norges høyeste domstol har konkludert, og dermed avgjort saken:

«(...) det å gi flyktningstatus i misbrukstilfellene, vil kunne undergrave asylinstituttets legitimitet og effektivitet og kunne oppleves urettferdig for flyktninger med et genuint beskyttelsesbehov.»

Den ferske dommen fra Høyesterett erkjenner at «det kan selvsagt være bevismessig vanskelig å fastslå hva som er en persons motiv for å foreta seg handlinger som utløser forfølgelsesfare» – og at «asylsøkere rett til å engasjere seg i politisk aktivitet og lignende selv om de er utenfor hjemlandet».

Men mannen fra Etiopia ble ikke trodd av Høyesterett.

LES MER Brende besøkte Etiopia

Søkte asyl i 2010

Rettsdokumenter og Utlendingsnemndas (UNE) vedtak forteller følgende:

Etiopieren kom til Norge i 2010 og søkte asyl. Mannen oppgav at han var forfulgt og etterlyst av etiopiske myndigheter fordi han var medlem og støttespiller av det politiske partiet Oromo Liberation Front (OLF).

Først avslo Utlendingsdirektoratet (UDI) asylsøknaden, så avslo UNE klagen. Både UDI og UNE begrunnet avslagene i 2010 med at det er «lite sannsynlig at Oromo Liberation Front var aktive i Etiopia».

I et praksisnotat som er oppdatert i år, sier UDI at «fraværet av dokumentert politisk aktivitet fra og gjennom OLF har vært påtakelig siden 2005. Etter UDIs kjennskap er OLF i dag svært svekket».

Fikk opphold

Men mannen ble værende i Norge, tross asylnekten, og søkte i årene 2011-2014 flere ganger om å få omgjort avslaget. I denne perioden ble han politisk aktiv i OLF i Norge, noe han gjorde «gjeldende som nytt selvstendig asylgrunnlag».

I en ny vurdering av mannens sak i 2014, kom UNE fram til at han ikke kunne innvilges asyl, men «midlertidig oppholdstillatelse i ett år, med rett til å arbeide». Dette fordi han risikerer forfølgelse i Etiopia på grunn av sin politiske aktivitet i Norge, og at han derfor er vernet mot retur.

De forklarte avslaget om asyl slik:

«Det er UNEs vurdering at klagerens aktiviteter er et forsøk på å oppnå oppholdstillatelse. Det er viktig å beskytte asylinstituttet mot forsøk på misbruk slik som det foreligger i denne saken. Klagerens brått eskalerende aktivitet i tidsrommet 2013-2014 fremstår ikke som genuint politisk engasjement, selv om man lar tvil om dette komme ham til gode.»

LES MER Etiopier tvangssendt hjem

Vant, og tapte

Etiopieren var ikke fornøyd med midlertidig oppholdstillatelse, og stevnet staten. Han mente å oppfylle kravene til asyl – noe som også gir permanent opphold, familiegjenforening og gode trygderettigheter.

I Oslo tingrett vant han fram. Domstolen sa i 2015 UNEs vedtak var ugyldig. Staten anket til lagmannsretten, og her tapte etiopieren. Borgarting lagmannsrett sluttet seg til UNEs vurdering av mannens politiske aktivitet i Etiopia og Norge.

«Svak dom»

Mannen anket dommen til Høyesterett, som nå har avgjort at UNE vurderte rett. I Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er de både skuffet og opprørte:

– Dette er en faglig svak dom, med klare mangler i forståelsen av flyktningrett og folkerettslig metode. Men saken er avgjort i Høyesterett, og NOAS frykter staten vil bruke dommen for det den er verdt, sier juridisk seniorrådgiver André Møkkelgjerd.

– Høyesterett sier den skal tolke flyktningkonvensjonen. Men den trår feil og anvender ikke de bindende tolkingsreglene i Wien-konvensjonen om traktatretten, som den selv fremholder som korrekt folkerettslig metode.

Møkkelgjerd forklarer at dommen sier at enkeltpersoner ikke har krav på flyktningstatus etter flyktningkonvensjonen.

– Dette er galt. Det er overraskende og urovekkende at Høyesterett har lagt statens faglige uholdbare argumentasjon til grunn, fremfor å legge vekt på klare uttalelser om hvordan konvensjonen skal tolkes fra FNs Høykommissær for flyktninger.

Settes i limbo

Høyesterett skriver i dommen at den norske bestemmelsen byr på vanskelig bevismessige vurderinger.

– Lovlig politisk aktivitet, og utøvelse av retten til ytringsfrihet likestilles nå med krigsforbrytelser når det gjelder hva slags status man skal gis i Norge. Utlendingsforvaltningen må gå inn i hodet på asylsøkere og avgjøre hva som «hovedsakelig» motiverer til politisk aktivitet mot brutale regimer, sier Møkkelgjerd, og holder fram:

– Norske myndigheter erkjenner at denne asylsøkeren risikerer å bli utsatt for alvorlige menneskerettsbrudd på grunn av sin politiske aktivitet ved retur, men setter han likevel i en nærmest rettighetsløs limbosituasjon. Flyktningkonvensjonen var ment å beskytte personer som denne asylsøkeren. Men han nektes grunnleggende rettigheter til blant annet reisebevis som han har krav på etter flyktningkonvensjonen.

Tråkke på tærne

I NOAS opplever de at Høyesterett er varsomme med å tråkke politikerne på tærne på utlendingsfeltet.

– Men denne dommen innskrenker folkerettens stilling i norsk rett i langt større grad enn politikerne har lagt opp til i utlendingsloven. Her bør Stortinget på banen for å sikre at Norge oppfyller de forpliktelsene man har påtatt seg, sier Møkkelgjerd.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter