– Asylbarna forskjellbehandles

30 asylbarnfamilier ble tvangsutsendt i høst, uten at den nye forskriften om ekstra hensyn til barns tilknytning ble brukt. Etter mye politisk bråk og drakamp, ble det besluttet at barna og familiene skulle få behandlet sakene sine på nytt.

Etter å ha sporet opp familiene og gitt dem beskjed i hjemlandet om den nye muligheten, har 26 familier søkt om å få saken sin behandlet på nytt.

Seks saker er så langt avgjort.

Men Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener kriteriet om at barnet skal ha bodd i Norge i 4,5 år behandles strengere enn det rundskrivet fra justisdepartementet gir grunnlag for.

– Vårt inntrykk er at UNE setter et absolutt krav om at barnet skal ha bodd i Norge i minimum fire år og seks måneder. Det er ikke å gjøre en individuell, skjønnsmessig vurdering av barnets tilknytning som regelverket legger opp til, skriver Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS i et brev til Utledningsnemnda (UNE).

Noas opplever også at nemndmedlemmene har ulik oppfatning av regelverket og at dette fører til vilkårlig forskjellsbehandling.

LES OGSÅ: – Barnevernet må få ansvar for asylbarn

Ikke hørt

NOAS assisterer 20 av de 30 familiene som skal få sin sak behandlet på nytt av UNE. Fire disse sakene er allerede blitt behandlet. UNE har ikke selv snakket med barna i noen av sakene, skriver NOAS i brevet.

– Det har vært et politisk ønske at barna skal bli hørt direkte, og at det var noe av begrunnelsen for at de utsendte barnefamiliene skulle få saken sin behandlet på nytt, skriver Austenå.

De mener skriftlig informasjon om barnets situasjon aldri kan erstatte at barnet selv forteller om sitt eget liv.

– Mange av barna har uttrykket et sterkt ønske om å få uttale seg til nemnda. Vi mener det vil være til det beste for barna å bli gitt mulighet til å bli hørt direkte, uavhengig av utfall i sakene, skriver Austenå.

De påpeker at FNs barnekomité anbefaler at barn gis anledning til å bli hørt direkte. At barna er i utlandet, mener de ikke er noen unnskyldning.

– Barna kan høres på telefon eller via Skype, tilrettelagt av nærmeste norske ambassade, skriver NOAS.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Uenig

At UNE bruker lengden på barnets botid som et strengere krav enn det rundskrivet gir grunnlag for, er Ketil Larsen, assisterende direktør i UNE, ikke enig i.

– Etter praksis har barn med om lag 4,5 års opphold og 1 år på skole en tilknytning som kan tilsi oppholdstillatelse. Om tillatelse gis, beror det så på en avveining mot innvandringsregulerende hensyn, skriver han i en e-post til Vårt Land.

– Det finnes noen eksempler på at UNE har gitt tillatelse på grunn av tilknytning også når barn har hatt noe lavere oppholdstid, men da har som regel også andre forhold spilt inn, som helseopplysninger. Hver sak vurderes konkret. Departementet har bestemt at det er UNEs ordinære praksis som også skal gjelde i disse sakene, sier Larsen.

At barna ikke er blitt hørt, mener han også er feil.

– Etter gjeldende regelverk kan barn bli hørt skriftlig eller muntlig, direkte eller indirekte. UNE vurderer konkret fra sak til sak hvordan barn bør bli hørt, og hvilke temaer de bør høres om, sier Larsen.

LES OGSÅ: Flere kan bli siktet etter opprør på mottak