Astrup vil reorganisere og konsentrere bistanden

I går var første fulle dag på jobben for den utvidete regjeringens nye utviklingsminister. Da hadde nettavisene for lengst presentert Nikolai Astrup i tabloide termer: «Stortingets rikeste skal hjelpe verdens fattigste».

39-åringen får et enormt bistandsbudsjett på over 35 milliarder skattekroner å styre med. Samtidig spikrer den blågrønne regjeringen i Jeløya-plattformen fast 1-prosentmålet som har gjort lille Norge til verdens største bistandsyter per innbygger, og til verdens niende største målt i totalbeløp.

Resultater viktigst

– Det viktige for meg er ikke gode intensjoner, men resultatene vi oppnår for dem vi skal hjelpe. Derfor blir det en hovedjobb å endre organiseringen av bistandsarbeidet her hjemme, så det blir mer effekt av bistanden ute, sier Astrup.

Det handler om å reformere rolledelingen og måten byråkratiet i Utenriksdepartementet og bistandsdirektoratet Norad jobber på. I gårsdagens Vårt Land anbefalte bistandsekspert og tidligere Norad-fagdirektør Øyvind Eggen at Astrup prioriterer høyest nettopp den krevende ryddejobben i UD, for å sikre mer effekt ut av hver bistandskrone.

– Dette er en viktig omorganisering som har vært vurdert i mange år. Jeg har fått et klart mandat fra statsminister Erna Solberg om å gjennomføre den. Nå er tiden moden for å komme i gang, så vi ikke kaster bort for mye energi før det er på plass, sier Astrup, som vil ha endringene gjennomført «relativt raskt».

Bedre koordinering

Astrup kommer rett fra lederjobben i Finanskomiteen på Stortinget. Han er opptatt av at skattekronene til bistand skal ha maksimal effekt, og av bedre samstemthet og koordinering mellom ulike departementer i kampen for bærekraftig miljø og utvikling.

– Vi gjør veldig mye bra innen bistand, men med et budsjett på 35 milliarder er det klart at vi kan gjøre noe bedre. Og nettopp organiseringen av bistandsarbeidet har mye å si for hvilke resultater vi oppnår, sier den ferske statsråden.

Han varsler ytterligere konsentrert bistandsinnsats:

– Siden regjeringen tiltrådte i 2013 har vi konsentrert innsatsen både geografisk og tematisk. Vi har mer enn halvert antallet bistandsavtaler, fra nesten 7.000 til under 3.000. Jeg tenker det er potensial til å fokusere innsatsen enda mer. Færre tema og avtaler gjør det lettere å oppnå gode resultater.

Bærekraftsmålene

Første dag på kontoret i UD er statsråden forsiktig med å flagge prioriterte saker, bortsett fra reorganiseringen av UD/Norad. Astrup er like fullt klar på at FNs bærekraftsmål for 2030 vil stå sentralt de neste årene.

– Gjelder det særlig målene om å bli kvitt all ekstrem fattigdom og stanse klimaoppvarmingen?

– Dette er to av mange viktige bærekraftsmål, men enda viktigere er det at målene henger sammen. Både innsats mot klimaendringer, freds- og forsoningsarbeid og innsats innen helse, utdanning og humanitær hjelp må dra sammen for å nå de mange målene verdenssamfunnet har satt seg.

Ser lyspunkter

Astrup peker på flere lyspunkter i kampen for å utrydde fattigdom:

– Tusenårsmålet om å halvere ekstrem fattigdom innen 2015 ble oppfylt – det er nå 800 millioner færre ekstremt fattige enn ved tusenårsskiftet. Men fortsatt er det over 700 millioner ekstremt fattige, så vi har en stor jobb foran oss. I det arbeidet skal Norge fortsette å spille en sterk rolle, slik vi har gjort gjennom viktige globale initiativ innen helse og utdanning, for å nevne noe.

– Med tanke på den sterke folkeveksten framover, er det realistisk å nå målet?

– Verden opplever en kraftig folkevekst, og hovedsakelig i regioner som sliter med store fattigdomsproblemer. Dette er en stor utfordring, men når vi ser oss tilbake er hundrevis av millioner mennesker løftet ut av fattigdom, så det er mulig.

Trenger jobber

Astrup mener et vitalt næringsliv og jobbskaping er sentralt for å skape den nødvendige veksten. Han påpeker at den afrikanske befolkningen ventes å fordoble seg innen 2050, og verdens fattigste kontinent trenger hvert år 20 millioner nye jobber.

– Det gledelige er at vi ser god økonomisk vekst i mange afrikanske land, og de private kapitalstrømmene og direkte investeringene i fattige land øker. Økte private investeringer er avgjørende for å skape flere arbeidsplasser og bedrifter.

Astrup sier at det som ofte holder mange tilbake fra å investere, er grunnleggende ting som svake rettssystemer, manglende eiendomsrett, svakt demokrati og fravær av demokratiske institusjoner.

Norfund og SPU

Ifølge Astrup skal Norfund fortsatt være et høyt prioritert statlig investeringsredskap for å koble privat og offentlig kapital til utviklingsformål. Den nye regjeringsplattformen utvider også mulighetene for Statens pensjonsfond (SPU) til å investere i såkalt unotert infrastruktur og unoterte selskaper.

– Vi du dermed arbeide for at SPU skal investere mer for eksempel i fornybar energi i sør?

– Selv om mandatet endres, så vil jeg advare dem som tror at dette kan bli en vesentlig løsning for vekst i utviklingsland. SPU skal også her følge Stortingets krav til avkastning og risiko, noe som gjør det krevende å investere i mange utviklingsland.