Arbeider for misjon, men må skaffe lønna selv

– Vi har aldri hatt så stort antall langtidsmisjonærer tidligere, sier misjonsleder Yngvild Hofstad i Ungdom i Oppdrag.

2. til 5. januar deltok hun på arbeidersamling for Ungdom i Oppdrag sammen med 400 deltakere. De kan se tilbake på et rekordår, der omtrent 20 personer ble sendt ut som misjonærer fra UIO Norge. For første gang er over 150 langtidsmisjonærer utsendt fra den norske grenen av misjonsbevegelsen Youth With A Mission (YWAM).

Mens det generelt har blitt færre misjonærer utsendt fra Norge over en lengre periode, er UIO en misjonsorganisasjon i vekst. Hofstad tror det skyldes målrettet arbeid med å promotere misjonsarbeid og legge til rette for enkeltpersoner.

– Vi ønsker å være en dynamisk bevegelse. Over hele verden har vi etablerte arbeid folk kan reise til, men man kan også følge sin egen visjon i stor grad, sier Hofstad.

Yngvild Hofstad er misjonsleder i Ungdom i Oppdrag. Foto: Morten Marius Larsen

Får ikke lønn

Med unntak av ansatte ved UIOs barnehage og grunnskole, mottar verken stab eller utsendte misjonærer lønn fra UIO. Istedenfor finansieres arbeidet til hver enkelt medarbeider av støtte fra personlige givere og sponsorer.

– Andre misjonsorganisasjoner har et maks antall misjonærer de kan sende ut på grunn av økonomien. Siden vi ikke er økonomisk ansvarlige for de vi sender ut, kan vi sende så mange vi vil, sier Hofstad.

Hun erkjenner at det kan være utfordrende for misjonærer og medarbeidere å leve uten fast lønning.

– Samtidig er det utrolig givende de gangene man opplever at Gud forsørger. Man får også en relasjon til støttepartnerne. For noen blir dette en mulighet til å engasjere seg i misjon når man ikke har mulighet til å reise ut selv, sier Hofstad.

Økonomisk risiko

Gøran og Laura Andersen har tidligere vært misjonærer i Tyrkia i en periode på to og et halvt år. Nå er de en del av staben på UIOs base i Kristiansand.

– Vi ønsker å jobbe med UIO og ha base i Norge, men reise ut herfra for å drive misjon, sier Gøran.

Han forteller at UIO både utfordrer til «å stole på Gud» når det gjelder økonomi, samtidig som det er mye undervisning om hvordan man praktisk kan gå frem for å finne støttepartnere.

– Vi tror Gud vil forsørge oss, sier Gordon og Laura Andersen. Foto: Morten Marius Larsen

– Mange unge er opptatt av å sikre sin økonomiske fremtid. Hva tenker du om risikoen dere tar ved ikke å ha fast lønn?

– Det er klart at man risikerer en økonomisk sikkerhet i fremtiden. Men for vår del har vi tatt et steg i tro og tatt den risken, men sett at Gud har forsørget for oss de årene vi har levd på støtte, sier Andersen.

– Uvanlig i Norge

I internasjonal sammenheng er det ikke uvanlig at misjonærer er tilknyttet en organisasjon, men selv ansvarlig for å hente støtte til eget arbeid, slik som i UIO. Det forteller Hans Aage Gravaas, daglig leder i Norsk råd for Misjon og Evangelisering (NORME).

– Det er spesielt vanlig innenfor evangelikal tradisjon. I norsk, luthersk sammenheng er det ikke like vanlig. Her er misjonsselskapene arbeidsgiver som garanterer for lønn og tegner kontrakter, sier Gravaas.

At UIOs modell gir dem mulighet til å sende flere misjonærer, tror Gravaas stemmer.

– Store misjonsorganisasjoner som lønner misjonærer har ikke uten videre den samme fleksibiliteten. På den andre siden kan de mer lettbeinte misjonsorganisasjonene ha større utfordringer med å tenke langtidsstrategi, sier han.

– Når misjonærene henter inn egen lønn, kan det da gå på bekostning av den enkeltes rettigheter og vilkår?

– Det kan det gjøre. Rettigheter er en vesentlig ting. De store misjonsselskapene er ofte bevisste hvilket ansvar det er å sende ut misjonærer, med gode rutiner og personalavdelinger som ivaretar misjonærene, sier Gravaas.

For misjonærer som har ansvar for egen lønn, kan det bli et stort press på å samle inn penger når man kommer hjem mellom utenlandsoppholdene, tror Gravaas. Han mener misjonsorganisasjoner bør være spesielt bevisste på misjonærenes muligheter for arbeid og gode økonomiske rammer etter endt misjonstjeneste. Mulighet for forsikring og å samle pensjonspoeng er også viktig, mener Gravaas.

Ingen fet pensjon

Hofstad forteller at UIO tilbyr medarbeiderne sine en gunstig forsikringsavtale. Medarbeiderne får også minstepensjon, siden de må betale skatt av gaveinntektene, forklarer hun.

– Men man gir selvfølgelig opp muligheten for en fet pensjon, med mindre man har store gaveinntekter, sier hun.

Hun påpeker at en ny samarbeidsavtale med Høyskolen for Ledelse og Teologi, legger UIO til rette for at misjonærer og stab kan ta teologiutdannelse samtidig som de arbeider for misjonsbevegelsen.

– Misjonærene deres gir avkall på en del ting man ellers er opptatt av i Norge. Hva forteller det om de som reiser ut?

– Det er en overgivelse til å følge Gud uansett hva. Det er helt sant at man gir opp ting, men mange finner måter å ta utdannelse på og muligheter til å bygge en karriere. Dessuten vil en del arbeidsplasser og studier se positivt på interkulturell erfaring, sier hun.

For Gøran Anderson er det kristne evighetsperspektivet noe som gjør at risikoen ved å leve uten fast lønn er verdt å ta.

– Å samle skatter i himmelen er mer verdifullt enn å samle skatter på jorda. Der Gud kaller oss tror vi også Gud vil forsørge oss, sier Andersen.

LES MER OM UNGDOM I OPPDRAG:

[ Går mot strømmen når de reiser på misjonstur i sommerferien ]

[ Ungdom i Oppdrag sender ut flere misjonærer ]

[ Andreas Nordli trodde han satset på Guds kall ]

---

Ungdom i Oppdrag

• Ungdom i Oppdrag (UIO) er norsk avdeling for den internasjonale evangeliserings- og misjonsbevegelsen Youth With A Mission (YWAM).
• Visjonen deres er «Å kjenne Gud og gjøre ham kjent»
• I Norge har UIO ni baser, samt permanent arbeid på ytterligere fire steder.
• UIO har 150 utsendte langtidsmisjonærer til andre land. De har også 190 årlige studenter på disippeltreningsskoler (DTS).

---