Åpner for utypiske politiske allianser

Gamle fiender på høyre og venstre side av politikken har i Europa blitt ført i hverandres favn på grunn av enkeltsaker som innvandringsmotstand og frykt for åpne grenser.

Blant annet har venstrepopulistene i Syriza og høyrepopulistiske ANEL inngått samarbeid i Hellas. Og på Island overrasket landets svar på SV og Høyre nylig da de gikk inn i seriøse regjeringssamarbeidssamtaler.

LES OGSÅ: Nasjonalisme vokser i Europa – flere kunne stemt nasjonalistisk i Norge

Kan skje i Norge

Velgere som flyter i nye retninger kan forkaste den tradisjonelle høyre/venstre-aksen og bane vei for nye og overraskende politiske samarbeid. Det åpner både forskere og politikere for at kan skje i Norge.

– Her fins det ikke noen entydige svar. Men det kan skje lignende utviklinger i Norge som i Europa, sier professor i moderne, europeisk historie ved NTNU, Kristian Steinnes.

LES OGSÅ: Før var det arbeiderne mot kapitalen – nå er det rånerne mot veganerne

Innvandring splitter

Nettopp enkeltsaker som innvandring og miljø har de siste tiårene beveget politikken også i Norge. I Vårt Land fredag spådde Unge Venstre-leder Tord Hustveit at koalisjoner på tvers av tidligere skillelinjer kan oppstå i fremtiden også her – dersom disse konfliktlinjene forsterkes.

– Da vil man kanskje se helt andre regjeringsalternativer i Norge, sa Hustveit.

NTNU-professor Steinnes tenker i samme baner:

– Mye av grunnen til at partier som går på tvers av gamle politiske skillelinjer vokser i Europa er motstand mot innvandring og åpne grenser. Også i Norge er innvandringsdebatten ganske skarp, og følger ikke fullt og helt de tradisjonelle, politiske skillelinjene. Det kan tenkes at en slik tendens vil forsterkes også i Norge, sier han.

LES OGSÅ: Velgerne endrer seg, partiene må tenke nytt om gamle makkere

Fortsatt blokkdominans

Per dags dato er imidlertid ikke slike trender særlig tydelige i Norge, mener Johan Giertsen, ansvarlig for nettstedet Poll of polls, som analyserer og samler bevegelser på alle meningsmålinger som gjøres i Norge.

– Partimønsteret i Norge er veldig stabilt, og slik har det vært helt siden etterkrigstiden. Ap er størst med 30 prosents oppslutning og oppover og Høyre har for det meste vært nest størst. Blokkenes størrelse mellom borgerlig side og venstresiden har vært relativt jevn siden hvert fall 1961-valget.

Blokkdominansen henger også sammen med at regjeringsspørsmål har dominert valgkampene, sier Giertsen. Det har bidratt til at Ap og Høyre som de største partiene har beholdt sin posisjon.

LES OGSÅ: Splittelsen på høyresiden kan få konsekvenser for Erna

Miljøsak er ikke nok

Klima-og miljøsaken har også blitt trukket frem som en sak som kan splitte opp høyre/venstre-aksen. Under budsjettforhandlingene på Stortinget har nettopp klima splittet makkerne på borgerlig side.

Giertsen ser imidlertid ikke for seg at miljø virkelig vil brekke opp gamle allianser med det første.

– Når man ser på miljødebatten kan man få inntrykk av at miljø beveger store velgermasser og kan få de til å flyte mellom partier. Men i realiteten har det ikke vært så mye å hente. Det kan også hende at det er en del borgerlige velgere som mener Høyre har en ok miljøpolitikk, og det samme med Ap på venstresiden.

LES OGSÅ: Den norske høyresiden revner

Han viser til at relativt få velgere beveger seg mellom de tre partiene som tydeligst betegner seg selv som miljøpartier: Venstre, SV og MDG. Derfor kan ikke de mindre partiene kan ikke vokse bare på miljøsaken, sier han.

– Skal de bli ordentlig store, må de vokse på bekostning av Ap, Høyre eller begge to, sier Giertsen.

– Hva hvis Ap og Høyres velgere blir veldig opptatt av miljø?

– Miljøsaken kan jo bli en større sak også i Norge. Men hittil har en av grunnene til at partimønsteret har holdt seg stabilt vært at de store velgermassene i Ap og Høyre prioriterer stabilitet og styring. Skal småpartiene bli større, må de slå en kile inn der. Eller så må velgerne prioritere annerledes, svarer Giertsen.