Politikk

Åpner for politiske kirkelister

Norske politikere kan se for seg å stille med politiske kirkevalgslister slik som i Sverige. – Det vil være positivt for kirken, mener Ap-politiker.

– Den minimale valgoppslutningen ved ordinære kirkevalg svekker kirkens demokratiske legitimitet. Jeg tror oppslutningen ville øke hvis det var politiske partier som sto for listene, sier Lars Sperre, sokneprest i Agdenes menighet utenfor Trondheim, og tidligere medlem i Trondheim bystyre for Arbeiderpartiet.

Han mener politiske kirkevalgslister vil være den beste måten å styrke det kirkelige demokratiet på, og det er han ikke alene om.

LES ANALYSEN: Biskoper jakter makt

Aktiv kirkepolitikk

I dag starter årets kirkemøte i Trondheim, og en av de største sakene er endringer i reglene for kirkevalg. Et flertall i Kirkerådet går inn for listevalg som standardordning ved valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Det åpner for at politiske partier kan engasjere seg i kirkepolitikk ved å stille med liste for sitt parti, slik som skjer i Sverige.

– Hvis man utfordret politiske partier til å stille lister ved kirkevalg, vil det gjøre partiene mer bevisste på kirkepolitiske spørsmål. Kirkepolitikken, som i dag spiller en svært liten rolle, kan få en større plass i de politiske programmene. Det vil være positivt for kirken som helhet, mener Lars Sperre.

Nestleder i SV, Kirsti Bergstø, synes det er vanskelig å si noe om hvordan SV ville forholdt seg til en ordning med listevalg siden det ikke er en diskusjon de har tatt i fellesskap. For sin egen del ser hun likevel for seg at det ville vært naturlig å stå på en slik liste.

– Det tror jeg mange i SV som er opptatt av kirken og utformingen av den ville syntes var viktig og meningsfullt. Men det er et mye større spørsmål om man skal stille med partilister enn om politikere som enkeltpersoner skal stille på liste.

Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet (Frp), Morten Wold, er heller ikke avvisende til kirkepolitiske lister.

– Dette er ikke noe vi har tatt formelt stilling til, men jeg ser argumenter både for og imot. På den ene siden ønsket vi å skille stat og kirke, og partiene er jo en del av staten. På den andre siden kan det hende at folk har lettere for å stemme på politiske partier de er kjente med enn på en mer tilfeldig sammensatt liste av ukjente kandidater, sier Wold.

– Frp har kritisert Den norske kirke for å være for venstrevridd. Tror du partipolitiske kirkevalgslister vil være til deres fordel?

– Ja, det tror jeg. Frp kan gjøre det godt i et sånt kirkevalg, svarer Wold.

Ikke aktuelt

Tidligere Høyre-ordfører i Trondheim, Anne Kathrine Slungård, sitter i Nidaros bispedømmeråd, og har reflektert mye rundt utviklingen av et kirkedemokrati.

– Jeg tror kirken må utvikle en egen form for valglister, med andre stridsskillelinjer enn de vi finner i partipolitikken. Kirken bør ikke ta utgangspunkt i partipolitikken, men samtidig er listeordningen den valgmåten nordmenn er best kjent med, mener hun.

Både Partiet De Kristne og Kristelig Folkeparti (KrF) sier til Vårt Land at de er imot en ordning med partipolitiske lister.

– Jeg ville ikke ha anbefalt mitt parti å bli med på en sånn type valgordning som politiserer kirken mer. Noen vil hevde alt kirken gjør er politisk, men det er noe annet å gjøre det partipolitisk, uttaler stortingsrepresentant for KrF, og tidligere prest i Den norske kirke, Geir Jørgen Bekkevold.

Dugnad

Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, er skeptisk til en utvikling der kirkedemokratiet skreddersys etter de store byene.

– Det finnes så mange ulike typer menigheter i dette landet, med forskjellig størrelse, arbeidsform og lokal forankring. Hvis man skal bruke en sentralt bestemt partipolitisk mal på lokale valg, vil ikke det være hensiktsmessig. Det å sitte i menighetsråd er en del av det lokale arbeidet, en dugnadsjobb. Hvis man politiserer kirkevalget vil det redusere den samlende rollen kirken har i mange lokalsamfunn, sier Arnstad.

Jor Hjulstad Tvedt, menighetsrådsmedlem og styremedlem i Rødt Grünerløkka, ser politiske lister som en naturlig konsekvens av at man går inn for rent listevalg.

– Ser man for eksempel til studentpolitikken, ser man egne lister basert på de brede, politiske tendensene. Jeg er overbevist om at det ikke kommer til å komme en egen kirkepolitisk liste for Rødt, men det er godt mulig at det kommer en venstresideliste.

Engasjement

– Begrunnelsen for å ha ulike lister, uansett hvilken valgordning vi har, er å gjøre det lettere for velgerne å vite hvem man skal stemme på, forklarer kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

Hun understreker at politiske valglister ikke er et scenario som har vært tematisert i behandlingen.

– Når vi har diskutert den svenske modellen så har vi vært tydelige på at det er en modell som vil være fremmed for oss. Det er positivt at politikere engasjerer seg for kirken, men vi har andre grunnlag for listetenkningen i Norge, sier Raaum og legger til at politiske lister ikke vil debatteres på Kirkemøtet.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk