– Jeg synes det høres ut som en spennende idé å bruke folks meninger og tanker i større grad når vi utformer parker og byrom. Men det kan være utfordrende fordi man aldri vil klare å tilfredsstille alle, sier Guri Melby, byråd for miljø og samferdsel i Oslo.
Hun sier hovedstaden allerede har vært involvert i ulike samarbeidsprosjekter, og nevner avviklingen av parkeringsplasser i Thereses gate og i Thorvald Meyers gate som eksempler.
– Da arrangerte vi ulike møter hvor man kunne komme med innspill til hva arealene skulle brukes til, uten å få dialog fordi mange var imot prosjektene. Så vi har forsøkt oss på det uten å utvikle det til et verktøy i byplanleggingen, sier Melby.
LES OGSÅ: Drankere fikk designe parken
Mangfold av byrom
Etter at debatten om fiendtlig arkitektur har dominert deler av nyhetsbildet de siste ukene, har Melby og byrådet måttet svare på hvorfor det blir satt opp armlener på benkene i byen.
– Vi kan ikke lage en tykk regelbok for arkitektur og tro at vi da lager en inkluderende by. I Oslo får vi stadig flere offentlige byrom som kan brukes av flere, sier Melby.
Hun er enig med Hellström i at det er verdt å lytte til både barn, uteliggere og narkomane, selv om det kan være tidskrevende.
– Jeg mener Oslo er en inkluderende by, og vi skal utforme ganske mange nye byrom i fremtiden. Det viktigste for å sikre en inkluderende by er at man har et mangfold av byrom, sier hun.
LES MER: Gjør byen snillere med flaskesamlere
Følg oss på Facebook og Twitter!
Ønsker hashtag-bilder
Saken har fått mye oppmerksomhet på sosiale medier, og flere har de siste døgnene lagt ut bilder med eksempler under hashtagen #fiendtligarkitektur. Det synes Melby er positivt, og mener det kan være med på å løfte frem flere eksempler som vil la debatten fortsette å rulle.
– Jeg synes det er kjempebra at vi blir klar over det der hvor det gjelder. Det at vi har fått denne offentlige debatten gir gode innspill til utviklingen av nye områder, sier Melby.