Åpner for fritak for lærere

Det mener også det regjeringsoppnevnte Samvittighetsutvalget som i september la fram sin rapport om samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Læreren skal riktignok være en rollemodell for elevene, og bør derfor være forsiktige med å fremheve sitt eget livssyn. Samtidig åpner de for:

«Lærernes rolle som modeller for elevene kan likevel ikke være til hinder for reservasjon dersom de har en dyp overbevisning om at det vil være galt av dem å delta i gudstjenesten.»

LES OGSÅ: Politiker ber ordfører overstyre rektor i gudstjeneste-strid

Har tillit til rektorene

Disse signalene kommer nå også fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Vårt Land har stilt følgende spørsmål: Bør det gis anledning for fritak for lærere som av samvittighetsårsaker ikke vil delta i skolegudstjenesten?

– Dersom en lærere eller annen ansatte i skolen ikke ønsker å delta på skolegudstjenester, bør skoleledelsen finne løsninger som på en god måte ivaretar både elevene og de ansatte. Det har jeg tillit til at skjer i praksis, skriver statsråden i en e-post.

Spørsmål om fritak fra skolegudstjenestene, fikk statsråden også i fjor, den gang fra stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap). I etterkant av alle sakene om påmelding og fritak fra skolegudstjenester for elever, lurte hun på om dette også gjaldt lærere.

Ja, rektorer kan pålegge lærerne å bli med elevene på skolegudstjenester, svarte Røe Isaksen. Opplæringsloven gir nemlig ikke lærerne rett til å søke fritak for slike aktiviteter. Skolegudstjenester som skjer i arbeidstiden er en del av elevenes opplæring og må sees på som en av arbeidsoppgavene til en lærer, skrev Vårt Land.

LES OGSÅ: Trenger ikke tillatelse til å gå rundt juletreet

Fleksible løsninger

Fortsatt står det han sa i fjor ved lag.

– En lærer må forvente at det kan være en del av arbeidsoppgavene å følge elevene til gudstjeneste, ha tilsyn med dem der og eventuelt bruke besøket som en del av undervisningen i fagene man har ansvar for, skriver Røe Isaksen i e-posten til Vårt Land.

Synspunktene støtter professor Bjørn Kåre Myskja ved NTNU og leder for Samvittighetsutvalget ham i.

– Fjorårets debatt tolker jeg som et spørsmål om hva slags juridiske rettigheter en arbeidstaker har når det gjelder fritak fra skolegudstjenestene. Der slår loven fast at lærerne ikke har rett til fritak. Men det betyr ikke at arbeidsgiver skal tvinge dem til å gjøre noe som er i strid med deres samvittighet, sier Myskja, som tror det går an å komme frem til fleksible, lokale løsninger.

LES OGSÅ: – Nei, HEF. Norge er et dypt kristent land

Noe må stå på spill

En rekke kriterier må imidlertid ligge til grunn for fritaket: Først og fremst må læreren ha dype samvittighetskvaler ved å delta.

– Det må innebære at man ser på skolegudstjenesten som en gudstjenestelig handling og som innebærer aktiv deltakelse. Å si «jeg liker ikke kirken» er ikke god nok grunn til å få fritak. Det må være noe som står på spill, sier Myskja.

Dernest må følgende punkter oppfylles:

• Å droppe skolegudstjenesten må ikke føre til at elevene ikke får mulighet til å delta.

• Det må heller ikke gå utover kollegaene i vesentlig grad.

LES OGSÅ: HEF ønsker seg gudstjeneste-påmelding i julegave fra Solberg

Fikk henvendelser fra lærere

Enkelte lærere føler ubehag med å bli pålagt kirkegang, fikk Human-Etisk Forbund (HEF) meldinger om i fjor. De mente at selv om det ikke finnes noen formaliserte regler når det gjelder fritak for lærere, så gjelder religionsfriheten nedfelt i menneskerettskonvensjonene som er inkorporert i norsk lovverk.

HEF-rådgiver Lars-Petter Helgestad synes ikke uttalelsene fra kunnskapsministeren i år er videre betryggende:

– HEF er kritiske til at noen skal beordres til å delta på religiøse ritualer i arbeidstiden. Statsrådens holdning gir ikke noe godt utgangspunkt for å ivareta lærernes trosfrihet, sier han.