Åpner drop in-søndagsskole

– Før har søndagsskolen vært et haleheng til messen. Tidspunktet har variert med gudstjenesteopplegget. Nå gjør vi søndagsskolen mer uavhengig av gudstjenesten. Dermed blir det lettere å planlegge et søndagsskole-
besøk uten at foreldrene er kirken, sier Elin Skårland, menighetspedagog i Jørpeland menighet.

Menighetens nye søndagsskole starter nå klokken 11.30 – og har egen inngang i kjelleren. Tiltaket er satt inn for å motvirke det synkende antallet barn som deltar i søndagsskolen.

– Vi kjemper mot familienes prioriteringer om hva de skal bruke fridagen til. I den konkurransen må vi gjøre søndagsskolen enda mer attraktiv. Nå håper vi å bli mer tilgjengelige, også for de som ikke er faste kirkegjengere.

LES MER: Trekker barna inn i gudstjenesteliturgien

Kamp om søndagen

Sammen med søndagsskolelærer Dagny Strømsnes har hun også endret på innholdet. De holder fast på bibelfortellingene, men åpner for mer lek og aktivitet.

– Det er avgjørende for kirkens fremtid at vi rekrutter barna inn tidlig – for å bygge opp kirketilhørigheten på lang sikt. Det viktigste er at de får en gruppe-tilhørighet gjennom nære vennskap til de andre barna i menigheten. At de møter venner i kirken har en helt avgjørende 
appell. Det bygges opp på en god måte gjennom felles aktivitet, sier Skårland.

Blant de nye tilbudene er fjernstyrte biler og klatrevegg, og flere 
aktiviteter med konkurransepreg.

– Menighetsbarna våre skal få vokse i troen, og vi må gjøre alt vi kan for at de ikke forsvinner etter konfirmasjonen, sier hun.

Hun tror på bærekraften hos de barna som får et forhold til kirken.

– Jeg tror de tiltakene som gjør at barna går i kirken år etter år har større bærekraft enn de kortsiktige tiltakene som trosopplæringen har satset på. Vi tenker også bevisst på å gi barna oppgaver i gudstjenesten, når de blir modne for det. De skal vite hva det betyr når de deler ut brød og vin.

LES MER: Søndagsskolelærer Henrik Syse inspireres av barna

Bønnefellesskap

Fra femte klasse har de aktivitets-bibelgruppe der de snakker om viktige ting i livene 
sine – og utfordringene som kristen.

– Vi må ikke undervurdere hvilke temaer barna vil snakke om. I denne gruppen har vi også et bønnefellesskap der vi ber for hverandre. Vi må møte barna på deres premisser, uten at målet blir utydelig, forteller hun.

– Dette skal være den kjekkeste timen i uken. En gutt fortalte meg at han hadde droppet en fotballkamp for å være på aktivitets-bibelgruppe. Ikke noe galt med fotball, men det forteller vel at vi har tenkt noe riktig, sier menighetspedagogen.

Nylig fikk en gutt oppgaven som gudstjeneste-vert. Han valgte å gi en alle klem på vei inn kirkedøren.

– Jeg har aldri sett så mange blide fjes på en gudstjeneste, forteller Elin Skårland.

Bredt tilbud - til alle barn

General-
sekretær Gøran Byberg i 
Søndagsskolen Norge er begeistret for tiltaket.

– Dette er kreativ tenkning. Nedslagsfeltet skrumper inn når barna bare får kommet seg på søndagsskole dersom foreldrene går til gudstjeneste. Det finnes mange foreldre som ikke er faste kirkegjengere, men som gjerne 
vil sende barna til søndags-
skolen. Denne ordningen åpner opp for det, sier Byberg.

Han erfarer at de menighetene som ikke har søndagsskoletilbud er mer utsatt for å stagnere.

– De får ikke vekst, og utvikler ikke gudstjenestefellesskapet, sier han.

Når det gjelder spenningene mellom kort- og langsiktige tiltak for barn i kirken ser han en positiv tendens.

– Trosopplæringens rigide satsing på punkttiltak kunne virket bindende på kreativiteten – men nå registrerer jeg en oppmykning i denne tankegangen. Mange 
ansatte i menighetene har nå ansvar for begge feltene, og jeg ser en økende åpenhet for samarbeid mellom trosopplæringsprosjekter og kirkens langsiktige barnearbeid. Det er gledelig, sier Gøran Byberg.