Ap fremmer moskékrav

– Det er avgjørende at trossamfunn driver integreringsarbeid. Ikke bare for å bekjempe koranreiser, men også for at innvandrerkvinner skal lære norsk og komme i arbeid. Moskeer har blitt den viktigste møteplassen for mange muslimer. Når de får statsstøtte, må vi kunne stille krav, sier Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani.

I morgen fremmer han forslag for Stortinget om å knytte en rekke krav til statsstøtten til tros- og livssynssamfunn (se faktaboks).

LES OGSÅ: Ap inntar integreringsdebatten

Dette er Aps krav

Flere av disse ble kjent da Ap la fram programutkastet sitt mens debatten om sosial kontroll og de skamløse jentene raste i februar. Ap foreslår:

• Krav om 40 prosent kvinneandel i styringsorganer som forvalter pengestøtte.

• At det utformes krav om at utenlandske religiøse ledere må skaffe seg kjennskap til «den religiøse rådgiverrollen i møte med vold i nære relasjoner, eksilerfaringer» og norske verdier.

• At regjeringen bes «sikre at skilsmisse etter norsk lov respekteres av de ulike tros- og livssynssamfunnene og motvirke fremvekst av religiøse domstoler»

Også denne gangen utgjør en debatt om integrering og moskeer bakteppet. Reaksjonene har vært sterke etter NRKs avsløring av at norske elever, som var blitt sendt av familien til en koranskole i Somalia, var blitt utsatt for fysisk avstraffelse.

Gharahkhani hevdet fredag overfor VG at koranskolesaken skyldes at det ikke har blitt stilt strenge nok krav til muslimske trossamfunn i Norge.

LES OGSÅ: Ap vil regulere trossamfunn

Nytt integreringskrav

Derfor har han fått partiet med på enda et krav:

«Stortinget ber regjeringen lage en samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte».

Ap vil også kreve «aktivt arbeid mot sosial kontroll».

– Det må være god kontakt mellom politi, barnevern og moskeene.

– Mener du rutiner for informasjonsutveksling?

– Helt klart. Og i taler må de være tydelige på at de ikke skal ha sosial kontroll og at man aksepterer norske skilsmisser.

– Har Ap sjekket jussen i dette?

– Diskusjonen er alt i gang i og med arbeidet med ny troslov. Jeg tror ikke det blir et juridisk problem.

LES OGSÅ: Knapt en kvinne i moskéstyrene

Moskéforstander reagerer

Det tror derimot Basim Ghozlan at det kan bli. Forstanderen i Rabita-moskeen i Oslo tror Ap først og fremst er opptatt av å gi inntrykk av handlekraft, ikke av hva som virker.

– Det er urimelig å knytte integreringskrav til trosstøtten, som man får for trosaktiviteter og som kompensasjon for tilskudd til Den norske kirke, sier han.

Ghozlan advarer mot konsekvensene for små moskeer:

– Norske moskeer er ofte små og har bare ressurser til å betjene de fem daglige bønnene. Folk kommer, ber og går. Det er alt. Med Aps krav vil man ikke kunne åpne slike moskeer.

De større moskeene, som er store møteplasser og har ressurser, driver allerede integreringsarbeid og samarbeider med myndighetene, ifølge Ghozlan:

– Blir det et krav om melde ifra til politiet og barnevernet, vil folk ikke lenger snakke åpent med oss, advarer han.

Forstanderen er fornærmet over å bli satt i sammenheng med koranskolesaken og sier dette er enkeltfamilier som har valgt bort koranskoletilbud i Norge. Man bør heller diskutere hvordan sivilsamfunnet, deriblant moskeene, kan bidra til å hindre at slikt skjer, mener han.

Ghozlan støtter målet om økt kvinneandel, men mener krav er feil løsning. Rabita-moskeen har lenge hatt et mål om økt kvinneandel i sitt styre, men har «bare delvis lykkes», ifølge ham.

LES OGSÅ: Stortinget vil strupe «intolerante» trossamfunn

Gjelder ikke bare moskeer

– Hvorfor fremmer dere så mange krav nå, Gharahkhani?

– Denne og tidligere regjeringer har ikke stilt nok krav til de muslimske trossamfunnene. Jeg registrerer at mange religiøse ledere går i forsvarsposisjon og mener vi nærmest ikke kan stille disse kravene. Jeg mener de burde omfavnet dette.

– Vil dette gjelde andre trossamfunn også? Det har jo vært mye medieoppmerksomhet rundt enkelttilfeller av oppdragervold i østeuropeiske familier. Vil dere avkreve at de russisk-ortodokse og katolske kirkene skal jobbe aktivt mot oppdragervold?

– Det vil gjelde alle trossamfunnene, ikke bare muslimske. Det er viktig, for i storbyene bor det mange østeuropeere som har den katolske kirke som en naturlig møteplass på søndager.

LES OGSÅ: – Norge er på kollisjonskurs med kvinnekonvensjonen

Linjeskifte

Et religionspolitisk linjeskifte fra Ap, lød dommen fra Ingvill Thorson Plesner, forsker ved HL-senteret og forfatter av boka Religionspolitikk, da Ap la fram sitt programutkast i vinter.

Hun mente partiet nå vendte virkemidlene de hadde brukt for å drive fram kvinners og homofiles rettigheter i Den norske kirke – lov og tilskudd – mot andre trossamfunn.

Aps forslag om å stille krav til kvinneandel i trossamfunnenes styringsorganer, kom i kjølvannet av Vårt Lands kartlegging av kvinneandelen i norske moskéstyrer. I fjor sensommer satt det knapt en kvinne i moskeenes styrer.

Tidligere på sommeren hadde SV fått Stortinget med på å utrede tøffere krav til trossamfunn. SV fikk støtte fra forsker Vibeke Blaker Strand, som hevdet Norge stiller så få krav at de er på kollisjonskurs med kvinnekonvensjonen. Forsker Ingvill Thorson Plesner skrev derimot i en kronikk på Verdidebatt at SVs ønske om strengere krav kan være problematisk.