‘Antisemittismen florerer på grasrota’

Anklagene om antisemittisme har haglet over britiske Labour, etter at Jeremy Corbyn overtok som partileder i 2015. Forrige uke ble Labour-lederen anklaget for å ha antisemittiske holdninger, og Corbyn ble oppfordret til å klargjøre sine standpunkter i Midtøsten-konflikten.

– Vi må vite at han ikke aksepterer en diskurs som benekter det jødiske folks rett til et eget land, sa en av Storbritannias øverste jødiske ledere til Daily Telegraph.

Corbyn har over lengre tid blitt anklaget for å tolerere antisemittisme i eget parti.

«Jødenes egen feil»

Kritikken som rettes mot Labour berører forholdet mellom antisionisme og antisemittisme. Noen politikere på venstresiden blir kalt antisionister, fordi de er skeptiske til staten Israels behandling av palestinerne. Men kritikerne mener enkelte politikere krysser grensen fra antisionisme til antisemittisme, fordi de går fra å kritisere staten Israel til å sverte jøder generelt.

Det mest alvorlige tilfellet omhandler tidligere London-ordfører Ken Livingstone, som trakk seg fra partiet i mai.

– I 2016 uttalte Livingstone uoppfordret at Hitler og ­nazistene var sionister. I det ligger det underforstått at sionistiske jøder var skyldige i Holocaust, og at de samarbeidet med nazistene for å skape staten Israel, forteller den britiske Labour-politikeren Adam Langleben til Vårt Land.

Livingstone ble suspendert fra partiet. Partileder Jeremy Corbyn har likevel vært forsiktig med å kritisere ham, og ­uttalte at «dette er en trist dag for ­Labour-partiet» da Livingstone til sist trakk seg fra partiet forrige måned.

En annen prominent Labour-politiker, Jackie Walker, ble suspendert i 2016 etter å ha kommet med påstander om jøders rolle i slavehandelen og etter å ha stilt spørsmålstegn med behovet for minnemarkeringer av Holocaust.

Antisionisme

– På Labours elitenivå har Palestina-spørsmålet vært et viktig tema lenge, og Corbyn har selv sterke synspunkter på dette feltet. Disse standpunktene er ikke antisemittiske, men høyresidens ­aviser prøver å karakterisere dem som det, for å sverte Labour, sier førstelektor Øivind Bratberg ved UiO. Han forteller imidlertid at antisemittismen er til stede på grasrotnivå i partiet.

– Corbyn har trukket med seg en del grupper på ytre venstre som har antisemittiske holdninger. På grasrotnivå reformuleres gamle konspirasjonsteorier om en jødisk kapital som kontrollerer verden. Noen av disse gruppene har kommet inn i varmen etter at Corbyn ble leder, sier Bratberg, og får støtte av Labour-politiker Adam Langleben, som selv er jøde.

– Jeremy Corbyn er kritisk til statens Israels handlinger, men er ingen antisemitt. Kritikk av staten Israel er ikke antisemittisme. Antisemittisme oppstår først når man skaper konspirasjonsteorier om jøder, eller om ­Israel, og bygger disse på historiske stereotypier. Når grasrotmedlemmer i Labour sier at Israel tar organer fra kristne barn, er det antisemittisme, sier Langleben.

På fremmarsj

Langleben forteller at kritikken mot Corbyn først og fremst dreier seg om hans manglende evne til å slå ned på antisemittismen i eget parti.

– Corbyn forstår ikke at ­moderne antisemittisme kan eksistere på venstresiden. For ham er antisemittisme et fenomen som tilhører høyresiden. Derfor er han ikke villig til å slå ned på antisemittiske handlinger og holdninger i eget parti, sier Langleben.

Han mener Corbyns manglende handlingskraft fører til at antisemittismen i Storbritannia generelt er på fremmarsj.

– Vanligvis øker antisemittisme i perioder med stor uro i Midtøsten. Men selv om det har vært relativt stille i Midtøsten-konflikten de siste par årene, har det vært en økning i antisemittiske hendelser i Storbritannia, sier han.

Konservativ islamofobi

På samme tid som anklagene om antisemittisme rammer Labour, anklages deres hovedkonkurrent, Det konservative parti, for islamofobi. Ved ordførervalget i London i 2016 blir det for eksempel hevdet at den konservative kandidatens kampanje mot den muslimske Labour-kandidaten Sadiq Khan var «gjennomsyret av rasisme og islamofobi». Talsmenn for britiske muslimer og prominente politikere tok sist uke til orde for en offisiell granskning av islamofobi i de konservatives rekker.

Hvordan står det til med det britiske demokratiet når de to største partiene blir anklaget for grov rasisme i løp av én og samme uke?

Øivind Bratberg mener debatten om det flerkulturelle samfunn er mer betent i Storbritannia enn i Norge.

– Og spørsmålet om islam er tett forbundet med britisk utenrikspolitikk, samt sikkerhetspolitikk og frykten for terrorisme. Jevnt over er fremmedfiendtlighet sterkere til stede på høyre-siden enn på venstresiden, også i Storbritannia.

Adam Langleben er ikke overrasket over islamofobi-anklagene mot Det konservative partiet.

– De konservative har vært hvite engelskmenns parti og delvis akseptert fordommer mot minoriteter, sier han, og forteller at det er Labour som tradisjonelt har vært den store forkjemperen for anti-rasisme.

– Nettopp derfor er anti-­semittismeanklagene vanskelig å forstå for mange Labour-tilhengere. Anklagene er så fjerne fra 
deres egen selvforståelse at mange reagerer med fornektelse,­ sier Langleben.