Anti-terror og private aktører blir bistand

I Norge er det bred, politisk enighet om at norsk bistand skal utgjøre 1 prosent av statsbudsjettet. Hva som defineres som bistand er det imidlertid Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sin utviklingskomité (DAC) som bestemmer.

Under deres høynivåmøte før helgen ble definisjonen nok en gang utvidet.

– Signalene fra møtet tyder på en ny utvidelse av hva som egentlig er bistand. Måten dette nå gjøres på bidrar til at bistandspolitikken forvitrer, sier avdelingsleder Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.

LES MER: Utvannet bistand

Inn med private

Utenriksdepartementet (UD) bekrefter overfor Vårt Land at OECD-møtet har foretatt justeringer som åpner for å godkjenne visse typer tiltak mot voldelig ekstremisme. I tillegg godkjennes midler til bruk av militært personell til utvalgte sivile og menneskerettslige oppgaver.

Det vil også bli lettere å klassifisere visse former for støtte til private selskaper med en rolle innen bistandsarbeid, som offentlig utviklingshjelp. Det bekrefter leder for OECD sin Utviklingskomité, Erik Solheim.

– Hensikten er å gjøre det lettere å mobilisere bistandsmidlene. Det gjør vi gjennom å tillate at for eksempel Norfund sin støtte til selskapene kan hentes fra bistandsbudsjettet.

LES MER: Stortinget advarer mot liberalisering

Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. De investerer i etablering og utvikling av bedrifter i utviklingsland, med et mål om å redusere fattigdom i landet.

– Mange vil hevde at dette utvanner bistanden og at den ikke er til nytte for de aller fattigste?

– Den kritikken bommer. Er det én ting som er sikkert så er det at private investeringer er til det gode for de fattigste. Det setter fart på økonomien, sier Solheim.

Frivillig bekymring

Redd Barna har fått bekreftet endringene av bistandsdefinisjonen via sitt internasjonale kildenett.

– Bistandsbegrepet utvides i ulike ender: Både mot sikkerhetsfeltet og i retning private. Det er helt klart en utvanning av bistanden, sier Knag Fylkesnes, som leder Redd Barnas avdeling for politikk og samfunn.

Forut for høynivåmøtet ble det advart mot å putte tiltak mot ekstremisme inn under bistandsparaplyen. I Vårt Land for halvannen uke siden advarte eks-bistandsminister og FN-topp Hilde Frafjord Johnson mot nettopp denne utvidelsen av begrepet.

Hun har ikke sett de konkrete endringene i regelverket ennå, og uttaler seg derfor med forbehold.

– Dette er meget beklagelig. Det er all grunn til å tro at dette vil bli brukt senere til en betydelig tapping av bistanden. Det er verdt å merke seg at vedtakene i OECD vekker oppsikt blant tunge, internasjonale bistandsaktører.

LES MER: Frykter ikke utvannet bistand

Norsk støtte

Statssekretær Tone Skogen (H) i Utenriksdepartementet (UD) har tidligere forklarte til Vårt Land hvilke endringsforslag som lå på bordet. Det er disse UD nå bekrefter at utsendinger fra OECD-landene nå har vedtatt med konsensus.

• Det åpnes for godkjenning av opplæring av militært­ personell på områder som er relevant for utvikling: Menneskerettigheter, beskyttelse av kvinner, forebygging av seksuell vold, nødhjelp, forebygging av sykdommer, kamp mot korrupsjon og demokratisk kontroll. En sperre: Nei til finansiering av våpenbruk.

• Det åpnes for bistandstiltak som bidrar til å forebygge voldelig ekstremisme i utviklingsland gjennom tiltak for dem som er i faresonen. Dette omfatter ikke militær innsats, men aktiviteter som utdanning, justisvesen og støtte­ til sivilt­ samfunn (organisasjoner) som arbeider­ med forebygging og reintegrering.

Følg oss på Facebook og Twitter!