Anne Birgitta Langmoen Kvelland i Normisjon er takknemlig for kristne feministers innsats

Mens Rosemarie Köhn ble Den norske kirkes første kvinnelige biskop i 1993, var det først 21 år senere – i 2014 – at en av de større, konservative lutherske organisasjonene fikk en kvinnelig toppsjef.

Det var Anne Birgitta Langmoen Kvelland. Men generalsekretæren vil ikke kalle seg for feminist:

– Jeg setter ikke så mange merkelapper på meg selv, men har også vært opptatt av kvinners rettigheter, svarer hun når Vårt Land spør.

LES OGSÅ: Kirkens egne aktivister drev fram likestilling

Norsk kvinnelig Teologforening presset gjennom regler om likestilling i kirken

Tirsdag, på selveste kvinnedagen, skrev Vårt Land at det var Norsk kvinnelig Teologforening (NKTF) - ikke staten - som presset gjennom sentrale likestillingsregler i Den norske kirke. Det viser den ferske doktoravhandlingen til statsviter Stina Hansteen Solhøy.

NKTF var også primus motor bak Norges første professorat i feministisk teologi, ved Universitetet i Oslos teologiske fakultet.

Tre kvinnelige biskoper har vært ledere i organisasjonen – deriblant Solveig Fiske, som Vårt Land intervjuet om NKTFs arbeid.

Mange av disse kvinnesakspionerene har hatt det svært tøft, skriver politisk redaktør Berit Aalborg tirsdag.

LES OGSÅ: «Den har tegnet et bilde av meg som et teologisk og liberalt uhyre med uklare meninger»

Takknemlig også for kristelige feminister som gikk foran

I anledning kvinnedagen sendte Vårt Land en e-post til Normisjon-general Kvelland der vi opplyste om funnet i Solhøys avhandling.

– Står du i gjeld til NTL som har tatt den ubehagelige jobben med å være «plogspiss», som har blitt stemplet som liberale og marginale, Kvelland?

– Jeg kjenner ikke godt nok til deres arbeid og uttaler meg på generelt grunnlag. Jeg mener jeg har mye å takke dem som har gått foran for. Jeg mener det er mulig å være takknemlig, selv om du skulle være uenig i ideologi og virkemidler.

LES OGSÅ: Presten som slo kirkedøra opp for andre

Kvinner i lederstillinger i misjonsorganisasjoner

Normisjon ble til da Indremisjonsselskapet, Santalmisjonen og Langesundsfjordens indremisjonsselskap fusjonerte ved årtusenskiftet.

Kvelland har fartstid både i Indre- og Santalmisjonen. Førstnevnte hadde til siste stund en bestemmelse som gjorde at en kvinne ikke kunne bli generalsekretær.

Vårt Land intervjuet Kvelland da hun fikk jobben som generalsekretær i Normisjon.

Der fortalte teologen og den tidligere internasjonale lederen i misjonsorganisasjonen blant annet om hvordan hun hadde «jobbet grundig med tekstene» og kommet fram til at «kvinner gjerne kan tjenestegjøre som prester».

– Selv har jeg verken før eller nå hatt behov for å provosere ved å la meg ordinere til tjeneste i ­organisasjoner der det kunne være problematisk, sa Kvelland.

På kvinnedagen sier Kvelland til Vårt Land at hun stadig ikke er ordinert:

– Det er fordi jeg ikke har vært i noen stilling som det er aktuelt å bli ordinert inn. Normisjon og jeg er for kvinners prestetjeneste, men vi har respekt for dem i vår organisasjon som av overbevisningsgrunner er i mot.

LES OGSÅ: Norges første feministteolog stod ofte alene

Opplevde motstand fordi hun var kvinne

– Kan du selv kjenne deg igjen i motstanden kristne kvinnesaksforkjempere har opplevd?

– Jeg synes at det noen ganger tidligere har vært utfordrende å være leder og å være i teologisk mer konservative organisasjoner. Jeg har jo vært i litt forskjellige. Å være i det tidligere Indremisjonsselskapet, nå Normisjon, har ikke vært det vanskeligste.

– Hvor har det vært vanskelig?

– Det vil ønsker jeg ikke å kommentere.

– På hvilken måte har det vært vanskelig?

– Jeg har opplevd å bli mistenkeliggjort på motiv. Jeg har ikke vært en sånn som lengtet mot toppen, men jeg har nok hatt en leder i meg og ønsket å ta ansvar.

– Hvorfor har feminist vært et litt vanskelig ord i de mer konservative, kristelige organisasjonene?

– For Normisjons del tror jeg det skyldes at det ikke er så klart hva det betyr, det er så mye som kan skjule seg bak den merkelappen. Personlig er jeg nok mest opptatt om kampen for kvinner i andre land, sier Kvelland.

LES OGSÅ: Kirken ga kvinnene stemmerett først

Likestilling i misjonsorganisasjoner og frikirker

Selv om Den norske kirke fikk sin første biskop i 1993 og sin første prest alt i 1961, var andre kirkesamfunn tidligere ute. Metodistkirken fikk sin første kvinnelige prest i Norge allerede i 1952.

I en rekke kristelige organisasjoner fikk dessuten kvinner stemmerett svært tidlig.