Anna Smajdor vil la hjernedøde kvinner bære frem barn

Se for deg et ufrivillig barnløst par. De har forsøkt kunstig befruktning, men embryoet vil ikke feste seg til mors livmor. De er i ferd med å gi opp. Men så foreslår legen en helt ny form for teknologi: De kan forsøke å feste embryoet i livmoren til en kvinne som ligger i koma. Den hjernedøde kvinnens kropp bærer så fram barnet for mor og far.

Vant til høy «æsj-faktor»

– Det høres forferdelig ut. «Æsj-faktoren» er høy når jeg legger fram ideen for andre, men etter at de har hørt foredraget mitt er ikke folk like skeptiske lenger, forteller førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo, Anna Smajdor. I morgen foreleser hun på Det Norske Videnskaps-Akademi om etiske hensyn i reproduktiv medisn. Her vil hun ta til orde for å bruke hjernedøde kvinner som surrogatmødre.

LES OGSÅ: Selv de mest liberale politikerne på Stortinget mener bruk av hjernedøde kvinner til surrogati er å gå for langt.

Fysisk mulig å gjennomføre

Ifølge Smajdor er det ingenting som tilsier at det ikke er mulig å starte et svangerskap i en hjernedød kvinnes kropp, rent fysisk. Ingen leger hun har snakket med mener det ikke lar seg gjøre. Derimot møter hun stor motvilje til selve tanken om det hun omtaler som en «forlengelse av organdonasjon». Etikeren tror at mange syns ideen høres fryktelig ut fordi teknologien involverer to forestillinger som går dårlig sammen: svangerskap og hjernedøde surrogatmødre.

– Vi romantiserer ofte svangerskap og fødsel, og gjør den biologiske prosessen det er å lage et barn mer abstrakt enn det faktisk er, sier Smajdor.

Mindre lidelse for alle?

Nå mener filosofen at tiden er inne for å vurdere de positive sidene ved å bruke hjernedøde kvinner som surrogatmødre. Hun tror blant annet at denne type teknologi kan spare ufrivillig barnløse for mye lidelse.

– De fleste er enige om at den medisinske vitenskapens primære funksjon er å lindre lidelse. Men ufrivillig barnløshet er også en form for lidelse. Nettopp slike etiske vurderinger er det medisinen tar. Hva slags lidelse skal man lindre? spør Smajdor.

Hun understreker at den hjernedøde kvinnen må ha gitt sitt samtykke til å bruke kroppen sin til surrogati. I et slikt tilfelle vil surrogatmoren dessuten slippe de fysiske påkjenningene som følger med en graviditet.

LES OGSÅ: Velger land med løsere regler

Uante langtidskonsekvenser

Det har aldri før blitt gjennomført denne type svangerskap. Derimot har det skjedd at et foster har blitt transplantert til en annen livmor. Gravide kvinner som dør har også blitt holdt kunstig i live for å bære fram barnet. Smajdor har sett på hvilke konsekvenser barn som blir født under slike forhold opplever.

– Jeg har ikke funnet tegn til at slike svangerskap har negative konsekvenser hos nyfødte. Derimot er det vanskelig å si hva konsekvensene kan være på lang sikt. Samtidig må vi huske på at vi ikke vet alt om dette når det gjelder assistert befruktning heller, sier Smajdor.

Ser til Israel

Smajdor baserer forskningen sin på studier av den israelske medisinetikeren Rosalie Ber. Ifølge Smajdor er Israel aktiv i den etiske debatten rundt reproduktiv medisin. Smajdor forklarer at Israel er et ekstremt pro-natalistisk samfunn, altså et samfunn der staten aktivt legger til rette for å øke antall barnefødsler. Det betyr at det er relativt få begrensinger for hvem som kan få barn, og at barnløse som trenger teknologisk assistanse oppfordres til å ta imot denne type hjelp.

– I Israel blir «æsj-faktoren» vektet mot viktigheten av å produsere barn, sier Smajdor.

Norske holdninger

Smajdor skal forelese om det kontroversielle temaet både for norske forskerkolleger og for studenter ved Universitetet i Oslo. Hun regner med å møte skepsis fra tilhørerne. Samtidig er hun spent på om naturelskende nordmenn kan være åpne for mulighetene slik teknologi gir oss.

– Jeg hørte en norsk forsker snakke om hvor stor pris nordmenn setter på naturen. Det kunne vært interessant å se om nordmenns forhold til naturen vil spille en rolle i denne etiske problemstillingen, undrer Smajdor.

LES OGSÅ: Norske par kjøper surrogatmødre i India

Uaktuelt i Norge

– Hjernedøde kvinner som kan bli surrogatmødre er ikke en problemstilling som har vært drøftet i Bioteknologirådet, sier kommunikasjonssjef Hallvard Kvale.

Ifølge Kvale er det ikke aktuelt å drøfte temaet i rådet i overskuelig framtid.

– Bioteknologirådet har kommet med sin innstilling om surrogati i forbindelse med bioteknologiloven. Nå venter vi på regjeringens stortingsmelding om loven. Så får vi se hvordan den politiske debatten utspiller seg, og eventuelt komme tilbake til det senere, sier Kvale.

Uinteressant problemstilling

Nestleder i Bioteknologirådet og professor i filosofi, Bjørn Kåre Myskja, kjenner ikke til forslaget til Smajdor fra før. Han kaller problemstillingen uinteressant.

– Det høres ut som en marginal til å diskutere. Det er vanskelig å se hvordan dette skal ha særlig betydning. I Norge diskuterer vi fortsatt om vi skal tillate eggdonasjon. I en slik sammenheng virker forslaget til Smajdor lite relevant, sier Myskja.

LES OGSÅ: Frykter eggdonasjons-ja blir surrogati-ja