Anklages for 
hemmelighold

Vårt Land har søkt om innsyn i dokumentene som danner faktagrunnlaget for diskusjoner på rådets­ siste møte, der de kom med sin innstilling om surrogati og fosterdiagnostikk. Etter avslag på innsynbegjæring, har klagesaken gått videre til Helse- og omsorgsdepartementet, med samme utfall. Nå er klagen brakt videre til Sivilombudsmannen. Det er første gangen at rådet mottar en slik klage.

– I dag får mediene kun tilgang til rådets saklister og deres endelige uttalelser. Det er ikke holdbart. Uttalelsene fra Bioteknologirådet angår alle mennesker og vi mener at Vårt Lands lesere og alle andre lesere har rett til å få kjennskap til på hvilket faktagrunnlag uttalelsene er fattet på, sier nyhetsredaktør i Vårt Land, Magne Henriksen.

LES REAKSJON FRA RÅDET: Benekter hemmeligheter

Stor vekt

Bioteknologirådet behandler spørsmål som hvorvidt surrogati og eggdonasjon skal tillates, om legen skal få genteste deg uten at du vet det eller om hvor gammel du må være for å få tilbud om fosterdiagnostikk. Rådene de kommer med tillegges stor vekt når bioteknologiloven nå skal revideres.

Magne Henriksen viser til at det uten tilgang på møtedokumentene er vanskelig å etterprøve hvilket fakta- og kildegrunnlag rådet har basert seg på. Eksempelvis bruker rådet, i sin nylige uttalelse om surrogati, hovedsaklig mediesaker som kildegrunnlag når de redegjør for hvordan surrogati fungerer i praksis. De viser kun til én akademisk referanse i form av et case-studie.

– Det gjør oss selvsagt nysgjerrige på faktagrunnlaget. For offentligheten­ mener vi det er viktig å kjenne prosessen fram til en uttalelse for å kunne få innblikk i diskusjonstemaene og uenighetene­ i rådet. Ikke minst er det relevant å få kunnskap om hva som blir valgt bort underveis og ikke vektlagt i uttalelsene, sier Henriksen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Frykter uklarheter

Bioteknologirådets frykter at en tidlig offentliggjøring kan føre til uklarhet rundt Bioteknologirådets eget syn (se sidesak). Leder av Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, mener argumentet ikke er holdbart.

– Hvis man frykter det skal bli flere muntlige kommunikasjonsformer enn skriftlige gir man opp hele offentlighetsprinsippet. Ideen her er at publikum skal få tilgang til forberedende opplysninger, sier Jensen.

– Har de rett i at det ligger en fare for at opplysningene kan feiltolkes?

– Slik er demokratiet skrudd sammen. Hvis vi skal vente på den ene klare meldingen etter den andre, unntar vi all debatt. Demokratiet er allerede fullt av misforståelser, men det vil alltid bli oppklart underveis, 
mener Jensen.

LES OGSÅ: Ja til blodtesting, nei til surrogati

– Må tåle debatt

Juridisk rådgiver i Norsk Presseforbund, Kristine Foss, mener offentligheten bør få innsyn i disse dokumentene. Hun sier det er medienes oppgave selv å klargjøre hva som er foreløpige og endelige synspunkt i en sak.

– Vi ser ofte denne argumentasjonen fra kommunestyremøter der det er en redsel for hvordan det fremstilles i mediene. Det mener jeg er en feilslutning, for da bør man heller prøve å møte det på en offentlig arena i stedet for å holde det tilbake, sier hun.

Hun mener det er lite som tilsier at man ikke skal kunne diskutere sekretariatets opplysninger.

– Det aller meste kan diskuteres i offentligheten så lenge man overholder krav om taushetsplikt og personvern. Det er personer som skal vernes om, ikke tema. Fagsekretariatet er såpass dyktige at de kan diskutere dette i offentligheten­. Hvis man mener det blir feil fremstilt, bør man møte det på en offentlig arena i stedet for å holde det tilbake, sier hun.

LES OGSÅ: Ny generasjon tøyer grensene