Anklager pave Frans for vranglære

Kirkehistoriker og katolikk Bernt T. Oftestad kjenner ikke til at noe lignende har skjedd før.

– To scenarier er alvorlige her. Det ene er at kirken splittes. Det andre er at selve dogmet om pavens stilling blir tomt og mister sin kraft, sier Oftestad, som er professor emeritus i kirkehistorie.

Anne Bente Hadland, priorinne ved Katarinahjemmet, ser ikke at brevet kan gjøre noe godt i situasjonen som Den katolske kirke befinner seg i.

– Én ting er at pave Frans iblant uttaler seg uklart og at det han sier fortolkes av mennesker med egne agendaer, og slik igjen virker polariserende. Men å anklage paven for heresi, vil i hvert fall ikke bidra til å dempe gemyttene og skape forsoning, sier Hadland.

LES MER: Den forrige paven uttaler seg om overgrepskrisen

Begeret fullt

Avsenderne av brevet på 20 sider skriver at de går til dette skrittet etter at pave Frans over flere år har påført kirken skade gjennom ord og handlinger, og lagt grunnen for den verste krisen i Den katolske kirkes historie. De mener paven har skapt uklarhet.

«Vi anklager ikke paven for å ha lært vrangt ved enhver anledning. Vi begrenser oss til å anklage ham for vranglære ved visse anledninger der han har offentlig benektet trossannheter, og så konsekvent handlet på en måte som demonstrerer at han ikke selv tror på disse troens sannheter som han offentlig har benektet», heter det i brevet.

Anklagene gjelder blant annet lærepunkter om seksualitet og moral på ulike områder. Brevskriverne anklager også pave Frans for å ha uttrykt at religionsmangfold er gudvillet. De ber biskopene undersøke anklagene, og ønsker at pave Frans går ut med erklæringer som kan rette opp det han før har sagt. Hvis paven nekter, ber de biskopene erklære at pave Frans selv har fraskrevet seg autoriteten som pave.

Brevet ble offentliggjort 30. april, som er festdag for helgenen Katarina av Siena. Hun levde på 1300-tallet og er kjent for at hun som rådgiver for to paver pekte på kritikkverdige forhold i kirken.

LES MER: – Setter Den katolske kirkes troverdighet på spill

Vatikankonsilet nøkkel

Oftestad mener at nøkkelen til å forstå den konfliktfylte situasjonen i Den katolske kirke er andre vatikankonsil, et kirkemøte som ble holdt i fire sesjoner fra 1962 til 1965.

– Andre vatikankonsil hadde anliggender i forskjellige retninger. Noen av dem gikk ut på å komme på høyde med den moderne verden. Men rundt konsilet var det konflikter, sier Oftestad.

Han mener at noen så på andre vatikankonsil som starten på en prosess som skulle fortsette. Samtidig har pavene Johannes Paul II og Benedikt XVI ifølge Oftestad lagt vekt på kontinuiteten og å gå inn i nye tider med tradisjonen i ryggen.

LES MER: Et katolsk uvær

Overrasket

Biskop i Oslo katolske bispedømme, Bernt Eidsvig, har sett brevet.

– Det er ikke noe der som rokker ved min lojalitet overfor paven. Jeg er nokså overrasket over at så mange teologer og andre kirkelige folk jeg har respekt for, blander sammen ikke beviste beskyldninger for eksempel om at paven har beskyttet kardinal McCarrick, med disse læreutsagnene. Det reagerer jeg på, sier Eidsvig.

Han er enig i at noen særlig på den liberale siden i kirken regnet andre vatikankonsil som begynnelsen på en prosess.

– Noen ønsket endringer i spørsmål om sølibatet, kvinnelige prester og prevensjon, og kanskje også andre ting, som en mer radikal økumenisk linje.

Selv ser biskopen på dokumentene fra andre vatikankonsil som en stor skatt og regner sluttdokumentene som oppsummering og konklusjoner på en prosess.

– Men kirken har ikke stått stille siden. Det finnes kretser som aldri har godtatt andre vatikankonsil, og det finnes krefter som mener at konsilet burde gått mye lenger, sier Eidsvig.