Analyse: Etter Grande-exit har Venstre kurs mot opprivende kamp

I lokale rekker og i korridorer sentralt var partifolk dagen derpå fortsatt preget av sjokkmeldingen fra Grande onsdag: Avgang som statsråd og som partileder på landsmøtet som kommer.

Men nå hersker uro og nervøsitet: Valget av ny leder kan bli til et splittende oppgjør om hele partiets retning og politikk. Noen har angst for et nytt «Røros» – landsmøteoppgjøret etter EF-striden i 1972.

Det handler ikke – som den gang – at partiet splittes i to partier, men at folk havner i så uforsonlige leire at dagens lille Venstre svekkes enda mer. Og velgere jages.

Interesser i front mot front – om retning og personer

For begge de to forventende lederkandidatene - Sveinung Rotevatn og Abid Q. Raja – samler interesser bak seg med motsatt syn på partiets regjeringsvei og om hvor spisst og liberalt Venstre skal være. Gamle sentrumsinteresser står mot Rotevatns støttespillere.

I sistnevntes leir har flere i hans generasjon ønsket en avklaring om tydelig liberal kurs i flere år. De som nå ønsker Raja som leder, ser nettopp ham som garantist for at en mer tradisjonell kurs fortsetter. Dessuten er han en redningsmann for håpet om et nytt populært ansikt – som fort kan trekke velgere.

Får hele konfliktbredden opp til doms – med mistenksomhet i forkant.

Blant sentrale Venstre-profiler både lokalt og sentralt tror man mest på at valgkomiteen etter hvert kommer til å legge frem en delt innstilling om leder. Dermed får landsmøtet hele konfliktspekteret i partiet opp til doms. Det kan bli det mest avgjørende på flere tiår.

Og det kan gå hardt for seg. For noen av delegatene vil det handle om eierskap til partiet de har gitt tiår av innsats for. Og som i partioppgjør flest vil det fort bygge seg opp mistenksomhet og forhåndsspill som forsterker fronter før selve møtet. Presselekkasjer forut for Grandes avgang har alt gjort det ampert blant flere. Også sentralt er det nå doser av mistro mellom folk.

Kamp om retning kan skape sår hos taperne – slik som hos KrF

I tillegg til oppgjør om selve lederposten, risikerer partiet kampvoteringer om en rekke personer om ikke valgkomiteen makter samlende alternativer. Det kan gå retningskamp i nestlederverv og sentralstyreposter. Det trenger ikke bli noen vakker forestilling.

Erkjennelsen blant mange er også denne: Det kan være like godt å få avklart retnings- og personkamp på en tydelig måte nå i vår. Det handler om å få tatt valg.

Men KrFs sidevalg for halvannet år siden er moderne eksempel på at slikt kan bli sårt og splittende lenge etterpå. Det har ikke minst garvede Venstre-folk – som opplevde 70-tallet etter Røros-splittelsen – bitter erfaring med.

For mye Raja og Rotevatn allerede – noen vil tenke nytt

Enkelte sentrale aktører i Venstre mener bestemt at de siste krisedagene nå bør få både valgkomité og tunge krefter til å tenke nytt: At omstendighetene rundt Grandes sorti, lekkasjer og oppslag, krever en helt annen partileder enn både Raja og Rotevatn. Dramaet rundt dem har gått for langt allerede. Fortsettelsen fryktes ikke å bli god.

Iselin Nybø overtar som partiets «overordnede» i regjering når Grande får avskjed i nåde og trekkes mer enn Guri Melby frem som en alternativ, samlende ledermulighet. På motsatt hold antar man en slik løsning alt kommer for sent.

Men Grande er fortsatt leder – kan ha regi helt til hun slutter

I Venstres topp er Grande fortsatt lederen. Hun sitter som partileder inntil en ny er valgt. Når hun får avløsning som statsråd, er hun tilbake i partiets stortingsgruppe. Det er noe annet enn da Lars Sponheim en valgnatt varslet avgang og etterpå kjørte hjem til Ulvik.

Tillitsfolk nær Grande opplever at hun oppriktig har forsøkt å ville gi fra seg et samlet parti og har nærmest følt det som en slags plikt. Nå er andre krefter sterkere.

Likefullt vil Grande fortsatt ha regi bak mye i Venstre – og hvordan mange scener for avklaringer fremover rigges.

Venstres kurs i fremtiden påvirker også KrFs ferd

Utenfor partiet får et Venstre uten Grande i toppen og i regjeringen også betydning. Grande var sentral i den borgerlige regjeringsbyggingen. Selv om det mellom Venstre og KrF kan gå varmt i verdisaker, har også Grande bidratt sterkt til at de to partiene har forent krefter mot blå partnere om sosial profil, asylpolitikk og andre mer sentrumspolitiske saker.

Innad i KrF er det også spenning om hvem som inntar Venstres topp og hvilken retning partiet etterpå inntar. Indirekte påvirker det også KrFs gjennomslag – og samarbeidstanker.

For regjeringsmakker KrF handler ikke bare om personen Rotevatn eller personen Raja. Det dreier seg om hvilket Venstre norsk politikk ser og opplever etter at et mulig stormfullt landsmøte er over.

LES OGSÅ OM VENSTRE-DRAMAET:

[ • Iselin Nybø: Naturlig at valgkomiteen ser på helheten på nytt ]

[ • Her er bråkesakene som står i kø i Venstre etter Grande-dramaet ]

[ • Vårt Land mener: Lite ærerik sorti for Grande ]

[ • Solberg om Grandes avgang: Politikk er brutalt. Du skal ha glede og overskudd for å lede et parti. ]

[ • Slik var Grandes tiår på toppen: Arven etter Sponheim, brunt bråk og regjering ]

---