Amerikanske kirker tar oppgjør med egen rasisme

«Lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte.» Presbyterian Church in America viser til Bibelen når den beklager sine synder overfor USAs svarte befolkning.

– Vi erkjenner, innrømmer, fordømmer og angrer på at vi ikke har elsket våre brødre og søstre fra minoritetskulturer slik evangeliet pålegger oss å gjøre. Og at vi ikke kjærlig konfronterte våre brødre og søstres rasistiske synder og fordommer, vedtok generalforsamlingen, som er kirkesamfunnets øverste organ, sist uke.

Sørstatsgren

Presbyterian Church in America er den nest største anglikanske grenen i USA. Den ble stiftet i 1966 av konservative presbyterianere i sør, som en protest mot liberal teologi og mot planer om å slå sammen sør- og nordstatsgrenene av presbyterianerne, som hadde vært separert siden borgerkrigen.

Kirken anerkjenner at det blant disse grunnleggerne var mennesker og menigheter som ikke bare unnlot å bygge ned raseskillet, men som aktivt jobbet for å opprettholde det.

Spesifikt beklager kirken å ha delt inn folk og menigheter etter hudfarge, for å ha ekskludert mennesker, kirker og tillitspersoner på grunn av hudfarge, og for å ha undervist at Bibelen støtter segregering og fordømmer ekteskap mellom personer med ulik hudfarge. Kirken beklager også at den har deltatt i og forsvart rasistiske organisasjoner.

Kirker sentrale

– Det er bemerkelsesverdig, sier Jennifer Leigh Bailey, professor i sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Hun sier at på samme måte som svarte menigheter og prester var sentrale i kampen for borgerrettigheter, var en del hvite menigheter og kirkeledere sentrale på den andre siden.

– Det er viktig og bra at denne kirken, som har sine røtter i sør og blant folk som tradisjonelt ikke har vært de største tilhengerne av borgerrettigheter, sier klart i fra, sier Bailey.

Sørstatsflagget

Også The Southern Baptist Convention (SBC), USAs største trosfellesskap etter Den katolske kirke, har tatt et oppgjør med fortiden denne måneden. Kirken har vedtatt å fordømme bruken av det svært omstridte sørstatsflagget.

Det vekker oppsikt fordi SBC, som i dag er verdens største evangelikale kirke, opprinnelig ble stiftet som en slaveri-vennlig sørstatskirke. Det er 20 år siden den formelt tok avstand fra de rasistiske røttene. I dag er anslagsvis 20 prosent av medlemmene svarte, men det konservative kirkesamfunnet knyttes fortsatt tett til sin sørstatsidentitet.

USA er delt i synet på flagget. I manges øyne symboliserer Sørstatenes krigsflagg fra borgerkrigen først og fremst slaveriet og den institusjonaliserte rasismen som levde i hundre år etter at slaveriet ble forbudt. For andre representerer flagget røtter, tradisjon og kulturell identitet. Helt frem til i fjor sommer vaiet det for eksempel over Sør-Carolinas delstatsting, før det ble tatt ned etter en opphetet og følelsesladet nasjonal debatt.

Rasismen lever I fjor skjøt og drepte 21 år gamle Dylann Roof ni mennesker under en gudstjeneste i Charleston i Nord-Carolina. Alle de drepte var svarte. Målet var å starte en rasekrig. På internett publiserte drapsmannen et manifest som inneholdt flere bilder der han poserer sammen med sørstatsflagget.

Etter angrepet var det helt avgjørende for SBC å uttale seg om flagget, mente den svarte pastoren William Dwight McKissic Sr. som la frem forslaget.

– Du kan ikke ta noe som er skitnet til og gjøre det uskyldsrent, sier han til The Washington Post.

Donald Trump

Jennifer Leigh Bailey ved NTNU mener flagget altfor lenge har hatt en plass i det offisielle USA og mener SBCs vedtak er et langt skritt fremover. Hun tror den amerikanske presidentvalgkampen kan ha spilt en rolle i kirkenes oppgjør med rasisme.

– Det kan hende Trumps retorikk har fått noen til å ta et skritt tilbake og tenke seg om.

LES MER: Dette er noen av Trumps drøyeste sitater