Amerikanske jøder føler seg utrygge – antisemittisk hatkriminalitet mer enn doblet siden 2013

Politiet i New York har fått inn anmeldelser på åtte antisemittiske angrep siden 13. desember. I forstaden Monsey ble fem mennesker skadet da en mann gikk til angrep med kniv under en feiring av den jødiske høytiden hanukka. Jødiske nabolag har fått ekstra polititilstedeværelse.

– Det er nokså paradoksalt, fordi holdningsundersøkelser i USA har vist at antisemittismen i befolkningen generelt har falt. Men hatkriminaliteten øker, sier Claudia Lenz, professor på Menighetsfakultetet.

Siktet for hatkriminalitet etter knivangrep

Mannen som anklages for å ha knivstukket fem personer under en jødisk feiring i en bolig i delstaten New York, er siktet for hatkriminalitet, melder NTB. Han er ventet å bli framstilt for varetektsfengsling i White Plains.

Påtalemyndigheten har opplyst at de har funnet håndskrevne dokumenter i mannens bolig der det refereres til jøder og antisemittisme. På en telefon som lå i mannens bil, er det også funnet gjentatte søk på spørsmålet «Hvorfor hatet Hitler jøder?» og «Tyske jødiske templer nær meg».

84 prosent mener antisemittismen øker

I oktober fortalte 25 prosent av amerikanske jøder at de unngår bestemte steder og situasjoner av frykt for sin sikkerhet og velvære, ifølge en undersøkelse fra organisasjonen American Jewish Committee (AJC). Til sammen mener 84 prosent av amerikanske jøder at det er blitt mer antisemittisme i landet de siste fem årene, hvorav 43 prosent mener antisemittismen har økt kraftig. 1.283 personer har svart på undersøkelsen, ifølge AJC.

LES MER: Disney lanserer si første jødiske prinsesse

– Radikalisering i de harde miljøene

Tallenes tale gir dem rett. Anti-Defamation League (ADL) er en annen organisasjon som registrerer antisemittiske angrep i USA. I 2013 registrerte de kun 751 antisemittiske forbrytelser i USA, et av de laveste tallene siden statistikken begynte i 1979. I 2018 var tallet oppe i 1.879, deriblant angrepet på Tree of Life-synagogen i Pittsburgh, som kostet elleve personer livet.

– Det foregår en radikalisering i de harde, antisemittiske miljøene, særlig blant de høyreekstreme, sier Lenz.

Samtidig advarer hun mot en spredning av antisemittisk tankegods i et polarisert amerikansk samfunn.

– USA var et fristed

Amerikanske jøder utgjør et sted mellom 1,7 og 2,6 prosent av den amerikanske befolkningen, det tilsvarer mellom fem og åtte millioner mennesker. De fleste stammer fra Øst-Europa og kom på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet for å slippe unna forfølgelse og fattigdom i det russiske keiserriket.

– De utvandret til USA fordi landet ble oppfattet som et fristed, sier Lenz.

Oppgjør etter Holocaust

Mange andre europeere som utvandret til USA tok med seg antisemittiske holdninger fra hjemlandet. Men i liket med Europa ble det tatt et stort oppgjør med antisemittismen etter 2. verdenskrig og holocaust.

– Men det er noen ideologiske miljøer der antisemittisme alltid har vært en del av verdensbildet, særlig på ytre høyre. Disse bevegelsene har fått større betydning, de føler at de er i medvind, og radikaliserer seg.

Lenz advarer mot en kobling mellom nasjonalistisk diskurs og religion.

– Da mobiliseres det forestillinger om religiøse minoriteter som det truende «andre».

– Fra Israel-kritikk til konspirasjonsteorier

Lenz ser også et skifte i antisemittismens innhold.

– For 15–20 år siden handlet diskusjonen om antisemittisme mest om Israel-kritikk og holocaustfornektelse, både i USA og i Europa. Nå ser vi en slags tilbakekomst for klassisk antisemittisme, som ble betraktet som fortidsfenomen fram til nylig, sier hun.

LES MER: Konspirasjonsteorienes comeback

Med klassisk antisemittisme menes antisemittisme med rot i konspirasjonsteorier om jødenes makt innen finans og politikk.

– De oppfattes som mektige og årsaken til mye eller alt vondt i verden. Hvis forestillingen er at det er et komplott mot «oss», enten fra kapital eller annet, så kobles det som oftest opp mot jødene, sier Lenz.

Dobbel lojalitet

President Donald Trump blir ofte beskyldt for å bruke antisemittiske poeng i sin retorikk. I desember angrep han amerikanske jøder for manglende lojalitet overfor Israel – noe mange jøder mente spilte på en gammel stereotype om at mange jøder har dobbel lojalitet.

– Det er klart at det har betydning når statsledere som Trump bruker klassisk antisemittisk retorikk, det fyrer opp under en samfunnsendring der større deler av befolkningen er tilbøyelig til å tro på konspirasjonsteorier, mener Lenz.