Alle bispekandidatene tror på ‘mangfoldskirken’

«Mangfold» er et av ordene som hyppigst gjentas i egenpresentasjonen fra de fem nominerte kandidatene til bispejobben i Sør-Hålogaland. Vårt Land har fått oversendt dette materialet fra Kirkerådet denne uka.

– Kandidatene snakker veldig mye om mangfold. Hvis det er så viktig, skulle man kanskje ønsket at utvalget av nominerte bedre hadde avspeilet mangfoldet blant mulige bispekandidater i Den norske kirke, sier Nils-Tore Andersen, den tidligere lederen av Kirkerådet.

Forrige tirsdag presenterte Sør-Hålogaland bispedømmeråd sine fem utvalgte bispekandidater:

* professor Hallgeir Elstad (50), Oslo,

* prost Olav Rune Ertzeid (55), Sandnessjøen

* prost Ann-Helen Fjeldstad Jusnes (58), Svolvær

* sokneprest Kristine Sandmæl (45), Kabelvåg

* bymisjonsprest Kari Veiteberg (54), Oslo.

Profilerer seg likt

Svarene på et knippe spørsmål fra bispedømmerådet, avtegner et bilde av fem kandidater som profilerer seg ganske likt.

Nils-Tore Andersen har på Vårt Lands oppfordring vurdert det skriftlige materialet som nå skal sendes ut til de stemmeberettigede.

– Jeg synes det må være vanskelig på bakgrunn av disse svarene å finne ut hvem kirken er best tjent med som ny biskop i Sør-Hålogaland, sier Andersen.

LES OGSÅ: Dette er en historisk bispekandidat

– Umulig å vite hvor kandidatene står

– Hva er din hovedinnvending?

– Svarene er nærmest «kloninger», kandidatene svarer svært likt. Det er på bakgrunn av de spørsmål og svarene som er gjengitt, egentlig umulig å få svar på hvor kandidatene står. Jeg tror de som skal stemme og uttale seg vil ha problemer med å skille kandidatene fra hverandre, mener den forrige topptillitsvalgte lederen i Den norske kirke, Nils-Tore Andersen, og tilføyer:

Han er overrasket over at alle vektlegger «mangfold» så sterkt i sine svar.

– Dette er nærmest et mantra i alle kandidatenes svar. Så lenge det er snakk om et mangfold av mennesker, så ser også jeg at det er viktig. Den norske kirke skal være en åpen og inkluderende folkekirke. Vi må tåle uenighet og forskjellighet. Men når mangfold knyttes opp til et teologisk mangfold, så blir jeg betenkt. Særlig når alle løfter dette fram som et positivt fyndord. Hva betyr egentlig et teologisk mangfold for en kirke som er bundet av bibel og bekjennelse?

– Godt kollegium uansett

Andersen tror mange av de som skal delta i prosessen fram mot tilsetting av ny biskop i Sør-Hålogaland vil «undersøke hvordan de nominerte har fungert i de stillinger og oppgaver de har hatt», for bedre å kunne vurdere deres egnethet.

– Uansett utfall tror jeg at den biskopen Sør-Hålogaland får, vil være med på å styrke Bispemøtet, slik at vi fortsatt får et godt kollegium, tilføyer han.

Kandidat-presentasjonen inneholder utfyllende CV for de fem nominerte. I tillegg har de svart skriftlig på elleve spørsmål som bispedømmerådet har stilt.

«Mangfold» er et begrep som går igjen i svarene fra de fem som vil bli biskop Tor B. Jørgensens etterfølger.

LES OGSÅ: Pensjonist valgte drop in-dåp i Trondheim

– Heller mangfold enn ensretting

«Mitt kirkeideal er en kirke hvor det er et stort teologisk mangfold, og jeg tror kirken er sterkest når dette mangfoldet er til stede», skriver Ann-Helen Fjeldstad Jusnes.

«Jeg er mer redd for en ensrettet kirke enn en kirke med mangfold», skriver Olav Rune Ertzeid.

«For meg er det teologiske mangfaldet i Den norske kyrkje ein positiv verdi,» skriver Hallgeir Elstad.

Han mener at «ei kyrkje som kallar seg folkekyrkje må ha rom for eit levande mangfald»:

«Eg ser det som viktig å arbeide for det som bind saman, og samstudenes kunne ivareta et åndeleg og teologisk mangfald».

– Berikende mangfold

Kristine Sandmæl vil som biskop «se mangfoldet blant oss og gi det rom»:

«Jeg bærer i meg en dyp respekt for mennesker som tenker annerledes enn det jeg gjør. Det teologiske mangfoldet er en berikelse og et av folkekirkens mest positive trekk. Jeg er interessert i hva andre mener og hvorfor de mener det», skriver Sandmæl.

Kari Veiteberg «kan være med å bygge bru mellom menneske og gjere kyrkja til en møtestad for mange, på trass av forskjellar i bakgrunn, livssyn og kultur.»

«Eg vil prøve å få til samtalar og meningsutvekslingar der ein er trygg på at ein vil ein annen vel og at ein ikkje set einannan i bås. Vi må tørre å være modige til å seie høgt det vi tenkjer og meiner. Eg vil øve oss på å tole semje», skriver Veiteberg, og hun tilføyer:

«Eg vil også arbeide for at folk ikkje kjenner seg ekskludert på bakgrunn av kjønn, samlivsform, seksuell orientering, funksjonsnivå, alder eller etnisitet.»

– Må ikke ekskludere med teologi

Ann-Helen Fjeldstad Jusnes skriver at hun vil samarbeide med ulike grupperinger og respektere ulikt ståsted, men tilføyer:

«Samtidig vil jeg som biskop være opptatt av at ingen skal kunne bruke sine teologiske standpunkter til å lukke andre ute.»

Kristine Sandmæl «ønsker en kirke hvor mennesker med ulikt teologisk ståsted skal oppleve seg sett og ivaretatt, og som en naturlig og viktig del av det folkekirkelige mangfold»:

«En biskops oppgave i så måte, er å gi rom for og vise respekt for ulike teologiske ståsted. Det er også viktig å bidra til å skape ordninger som gjør at personer med ulikt teologisk ståsted gis rom for å følge sin samvittighet.»

Kristine Sandmæl mener at «er man trygg på eget ståsted, er man ikke redd for uenighet. Man må ikke være enige for å høre sammen».

– Må øve oss i å samtale

Olav Rune Ertzeid mener at «vi må som kirke øve oss i å samtale bedre med hverandre»:

«Jeg håper at kirken kan gjenfinne det som samler oss som kirke og ikke fokusere så sterkt på det som skiller oss i meninger. Jeg ønsker en tydeligere glede over å forkynne det gode, glade budskap om Jesus», fortsetter Ertzeid.

Hallgeir Elstad har «ein visjon om å utdjupe og utvikle dei viktige folkekyrkjelege tradisjonane i Sør-Hålogaland vidare.

«Eg ønsker å gjere bispedømet til eit senter for fokekyrkjetenking og praksis i Den norske kyrkje», skriver Elstad.