Alene og ensomme

– Enslige mindreårige asylsøkere er en spesielt utsatt gruppe. Ensomhet og følelsen av ikke å være inkludert i samfunnet er noe vi finner i nesten alle undersøkelser av denne gruppen, sier Berit Berg, professor i sosialt arbeid og forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning.

Aldri før har det kommet flere enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Så langt i år har det kommet 1.357 asylbarn alene, uten foreldre, til Norge.

De som er over 15 år får ikke fosterfamilie. Barna eller ungdommene som er over 15 år blir som regel plassert bofellesskap med andre enslige mindreårige eller på hybler. Mange av barna sier selv de at de sliter med ensomhet.

– Vi undervurderer nok ofte hva det faktisk betyr å komme til Norge helt alene og ikke ha noen nære personer, sier hun.

Samfunnet har vært flinke til å legge til rette for alt det praktiske, som bolig, skole og språkopplæring. Men det sosiale har fått for lite oppmerksomhet, mener Berg.

– Mange får venner, men de savner likevel det å ha en nær voksenperson. En de kan ringe og fortelle om alt, snakke med når de har opplevd noe fint eller trist. Noen de kan komme på middag til, eller som tar dem med på turer.

LES OGSÅ: Ny bølge av enslige asylbarn

Ødeleggende

En undersøkelse gjort av Folkehelseinstituttet i 2011 viste at 68 prosent av de intervjuede enslige mindreårige fortalte at de hadde problemer i hverdagen knyttet direkte til savn av familiemedlemmer eller at de føler seg ensomme i Norge.

«Ungdommene forteller oss at savn og ensomhetsfølelsen ofte er så omfattende at den går ut over flere andre områder i livene deres, særlig søvnkvalitet og konsentrasjon på skole eller jobb», skriver forskerne i rapporten.

LES OGSÅ: Barneorganisasjon anmelder politiet

Bli selvstendig

– Mange sier de er ensomme, at de savner familie og tilhørighet, sier Ine Johannessen, nestleder i Vergeforeningen.

Gjennom sitt arbeid som verge har hun blitt godt kjent med mange enslige mindreårige asylsøkere. Hun mener det er altfor store variasjoner mellom hvordan kommunene tar dem i mot.

– Noen kommuner tenker at ungdommene må bli selvstendig så fort som mulig, og plasserer dem på en hybel alene eller i en leilighet med 2 til 3 andre i samme situasjon. Da blir omsorgen helt borte. Mange sier rett ut at de skulle ønske de hadde familie, særlig en mamma, sier Johannesen.

Johannessen mener Barnevernet burde hatt ansvaret også for enslige asylbarn over 15 år.

– Flere burde også hatt fosterfamilie, det hadde gitt dem bedre omsorgen og integreringen hadde gått lettere. Jeg tror også de hadde fått bedre psykisk helse av det, sier hun.

LES OGSÅ: Utsending av mindreårige til Afghanistan i gang igjen

Krever frivillighet

Berg, ved NTNU, er ikke sikker på om fosterfamilie nødvendigvis er det som trengs.

– Men det å ha møteplasser og steder man kan gå og bli kjent med nordmenn er viktig, sier Berg.

Også hun ser at det i dag er store forskjeller i hva de enslige asylbarna møter.

– Det er litt fordi ensomheten ikke kan løses fra skrivebordet, det krever engasjement og frivillighet. Man må finne et opplegg som passer for den enkelte ungdommen, sier Berg.

Men at vennskap og sosialt nettverk skal komme av seg selv, tror Berg er en idé vi må legge fra oss.

– I mange tilfeller må vi innse at tilrettelegging er nødvendig, sier Berg.

Følg oss på Facebook og Twitter!